SPILLER I SPEKTRUM: Tirsdag 18. oktober er Bob Dylan tilbake i Norge på sin europaturné, som han starter dagen før i Stockholm. Foto: SCANPIX

SPILLER I SPEKTRUM: Tirsdag 18. oktober er Bob Dylan tilbake i Norge på sin europaturné, som han starter dagen før i Stockholm. Foto: SCANPIX

Eventyret om en genial vriompeis

Scorseses nesten fire timer lange film om hvordan Robert Allen Zimmerman ble Bob Dylan, og hvordan Bob Dylan ble rockmusikkens mest sentrale enkeltindivid, er blitt en overraskende streit dokumentar.

ARTIKKELEN ER OVER 13 ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 5 prikker

Bob Dylan
«No Direction Home -
A Martin Scorsese Picture»
(Paramount)

Fortalt av hovedpersonen selv, som i disse intervjuene virker uaffektert liketil, smart, åpen og stolt - om enn alltid bevisst sin mystiske aura.

Bob Dylan på VG-listaVG-listaPlateanmeldelserMusikkextra

Spesielt første halvdel, der fortellingen om hvordan «skjebnen» (Dylans eget ord) kom til unge Bob i Hibbing, stadig kryssklippes med opptak fra den revolusjonære turneen i Europa i 1966, er effektiv: Det er som å se modernitet bli født, rock 'n' roll-style - et nødvendig frihetsritt ut av det politisk korrekt konforme, inn i det indre. Historien om en fyr som var elsket og genierklært av en mektig subkultur som hatet rock 'n' roll - men som likevel valgte å rocke, koste hva det ville.

«No Direction Home» er meget vellykket, men ikke hundre prosent perfekt. Den mest alvorlige innsigelsen er at forsvinnende lite vekt er lagt på den åpenbare effekten rusmidler hadde på Dylans skriving i denne perioden. Tekstene hans fra denne æraen, spesielt de to siste årene (1965-1966), stinker av alternativt brensel. Og hele denne første akten av karrieren hans avsluttes jo av et motorsykkelkrasj som nok var like mye mentalt som fysisk. Hvorfor feie dette under teppet?

Likevel: obligatoriske greier for alle med den minste interesse.

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder