UTFORDRER: Solange. Foto: SONY MUSIC

Plateanmeldelse: Solange – «When I Get Home» – Hjemmeseier

Kjærlig og kranglete souljazz fra øverste hylle.

VG:s terninger viser 5 prikker

Solange Knowles kunne garantert gjort det lettere for seg selv. Hun satte fyr på musikkåret 2016 med tredjeplaten «A Seat At The Table», der suveren eksperimentell R&B og sterke politisk-poetiske tekster gjorde både artisten og albumet til naturlige spydspisser i den pågående Black Lives Matter-bevegelsen.

I stedet for å høste suksessens frukter på behageligst mulig vis, gønner hun på med et verk som er enda mer uregjerlig, egenartet og løsrevet fra rådende popkonvensjoner – kort sagt: enda mer Solange.

Akkordene er blitt feitere og mer jazz-tåkete, låtstrukturene friere, visjonen mer «kosmisk». Stevie Wonders underkjente «The Secret Life Of Plants» er en uttrykt referanse som har mye for seg, uten at dette på noen måte fortoner seg som retro-musikk.

Svimlende

Med 19 låter strukket utover 39 minutter utspiller albumet seg som en tettknadd drømmejukeboks fylt til randen av svart musikkhistorie – strukturelt sett ikke helt ulikt J Dillas mesterverk «Donuts» (2006) – der slående, abrupte enkeltelementer sammen utgjør en svimlende sonisk helhet.

Gjestelisten er omfattende, med subtile innhopp fra blant andre Sampha og Playboi Carti, men Solange levner aldri noen tvil om hvem som hviler hånden på rattet.

Det eneste som mangler målt mot forgjengeren er en enkeltlåt av samme kruttsterke kaliber som «Cranes In The Sky» eller «Junie», selv om vakre, insisterende «Almeda» og illevarslende «Down With The Clique» er kandidater. «When I Get Home» vil trolig fortone seg som en utfordring for en lytter som sliter med konsentrasjonen.

Gir du den tid og oppmerksomhet, har du imidlertid et fabelaktig lydspor til lysere tider – og en av årets rauseste lytteopplevelser så langt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder