Konsertanmeldelse Robert Plant – Bergenfest: Musikktyvens triumf

Fra «hey, hey Bergen» til «hey, hey mama» på under tredve sekunder.

VG:s terninger viser 6 prikker

KONSERT
Robert Plant and The Sensational Space Shifters
Bergenfest, Bergenhus festning
Publikum: 8000

Robert Plant har spilt så mange ganger i Bergen, at han har koblinger helt tilbake til den gangen Bergenfest var en sjangerfestival med det «festlige» lokale navnet Ole Blues.

Om det er femte eller sjette gang på Vestlandet er uinteressant. Den tidligere galaktiske superstjernen har samme krøller. Salt og pepper skjeggsmultring. Svart dongeri og T-skjorte. God hoftesving. Eksellent diksjon og en fremdeles like kraftig og variert stemme.

les også

Konsertanmeldelse Clean Bandit – Bergenfest: Kitchbanditter

Han skulle egentlig vært her i fjor, men da måtte han avlyse. Nå åpner han i stedet en ganske omfattende Norgesturné, med stopp hele veien nord til Longyearbyen og tilbake ned til Halden, før sommerferien begynner etter en opptreden på Roskilde-festivalen. I Bergen gjør han teknisk sett en headliner-slot på nesten 90 minutter, selv om det bare er midt på ettermiddagen.

GOD STEMNING: Usedvanlig godt vokalarbeid, og like klingende humør, skriver VGs anmelder om Robert Plant. Foto: Fredrik Solstad, VG

Bandet hans, det med det tungevridende og hukommelses-utfordrende navnet The Sensational Space Shifters, stjeler sanger, sier han. Eller stjeler dem – og tilpasser dem. «Rock N Roll can’t stand still», som det synges i «Black Dog». Som selvsagt er en av disse låtene som endres i dette uforglemmelige opplegget. Bandet er eksepsjonelt dyktige. Tipper man rundt regnet har noe sånt som tusen års musikkompetanse på scenen. Og langskjegg-gitarist Liam «Skin» Tyson har sågar noe som minner sterkt om en tvillingbror som gitarteknikker. Keyboardist John Baggott har riktignok fått et altfor kort stativ, eller har lest boken om gode arbeidsstillinger helt fullstendig feil.

les også

a-ha på Spotify: «Take On Me» mest spilt fra året den kom ut

Om man skal være frekk er det altså et seriøst kompetent coverband, ispedd noen egne låter. Det er en håpløs forenkling. Her svinser man rundt i en perlerad av tidligere Zeppelin-låter, ombygde bluesriff og sanger vi alle burde huske. «The great American songbook is not just a Rod Stewart-album», som hovedpersonen humrende påpeker.

STORT OPPMØTE: Rundt 8000 musikkglade mennesker tok turen for å se Robert Plant and The Sensational Space Shifters på Bergenfest. Foto: Fredrik Solstad, VG

Dette virker å være en sånn dag da 70-åringen kunne sunget hva som helst. Usedvanlig godt vokalarbeid, og like klingende humør. Både når han «kjefter» på publikum for å levere for svakt på refrenget til «Black Dog» («Come on – these are simple words, aren’t they?»), eller synes at man kunne juble litt ekstra for «Little Maggie». («Is that it?»)

les også

Bon Jovi fikk svenskeslakt to dager før norgesbesøket

Vi snakker om en mann og et band som skaper jubelstemning på en såpass ukjent låt som «The May Queen». Før klokken har blitt fem en lørdag ettermiddag. Der man på toppen rekker «Ramble On» som et ekstranummer, hvor det høres ut som «Gollum» er byttet ut med «Donald». Det er sikkert bare velvillig innbilning etter et ettermiddagskonsert som føles som en festkonklusjon. 

En hel haug store navn, inkludert Patti Smith, skal altså spille senere denne kvelden i Bergen. Lykke til med å toppe dette.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder