Nicolay Sereba, Thomas Hayes og Vincent Dery imponerer ikke anmelder.

Nicolay Sereba, Thomas Hayes og Vincent Dery imponerer ikke anmelder. Foto: Truls Qvale / Sony Music Norway

Låtanmeldelse Hayes + Nico & Vinz – «Where I Belong»: Skamløshetens pris

«Skam»-skuespiller låtdebuterer uten et milligram musikalsk personlighet.

VG:s terninger viser 2 prikker

LÅT: POP
Hayes + Nico & Vinz
«Where I Belong»

At Thomas Hayes har vært, er og i all overskuelig fremtid trolig vil være best kjent som den vakre klysa William i den eventyrlige seriesuksessen «Skam», er et faktum han i stor grad må ta på sin egen kappe.

les også

Albumanmeldelse Bon Iver «i, i»: Indiegranskauen

Ikke minst siden han fulgte opp gjennombruddet med den utmattende selvreferensielle meta-komiserien «Han heter ikke William», som i grove trekk handlet om, vel, at han ikke heter William.

Nå prøver den 22 år gamle skuespilleren, DJ-en, modellen og influenseren seg som artist. Debutsingelen «Where We Belong» kommer av en eller annen grunn utstyrt med Nicolay «Nico» Sereba og Vincent «Vinz» Dery på hver sin flanke.

At åtte låtskrivere – inkludert trioen selv – har vært involvert i denne usedvanlig tamme og intetsigende selvhjelpspoplåten er nesten imponerende. Den høres først og fremst ut som en forkastet Nico & Vinz-demo – et poeng som understrekes av at sistnevntes rike og gjenkjennelige røst får boltre seg i over minutt før Hayes får slippe til med sin ålreite, men dønn ordinære stemme.

les også

Millionene ruller inn for Ina Wroldsen

Å se seg nødt til å sitere lange strekk fra presseskriv i en anmeldelse er heldigvis ikke hverdagskost. Men det er heller ikke komisk gull som dette, signert hovedpersonen:

«Om det å skape musikk er som å bygge med Lego så var jeg allerede ganske god til å lage det som var avbildet på boksen. Men via andre låtskrivere, produsenter og artister har jeg etter hvert fått tilgang på uendelig med klosser, og jeg lærer meg å bygge uten bruksanvisning, og i samarbeid med andre, sånn at resultatet blir noe helt annet. Større. Friere. Og forhåpentligvis bedre.»

Jepp. Grenseoppgangene mellom håp, selvbedrag og vrangforestillinger er i all sannhet hårfine. 

Selv om det kan oppfattes som urimelig å avskrive en artist tre minutter og fem sekunder ut i karrieren: Dette holder simpelthen ikke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder