TRIST: Post Malone på scenen i Budapest 11. august. Foto: BERNADETT SZABO / REUTERS

Albumanmeldelse Post Malone - «Hollywood’s Bleeding»: En stjerne har blødd

Hulke er fremdeles det nye glad. Og fremdeles kan få hulke som Post Malone.

ALBUM: POP

Post Malone

«Hollywood’s Bleeding»

(Republic)

VG:s terninger viser 4 prikker

Post Malone har for lengst blitt så karakteristisk at en blogg konkluderte med å gi singelen «Circles» to karakterer. Én som Post Malone-låt. Samt én til sammenligning med alle andre artister.

Selvsagt var den mye bedre som generell låt enn Post Malone-låt. En konklusjon man muligens kan forkaste som forvirret fansludder. Men disse forventningene om hva som er Post Malone, og hvordan han skal være. er også Austin Richard Post store utfordring.

les også

Travis Scott kommer til Norge

Den karakteristiske stemmen som legger seg mellom klagesang og jubel. I den kjølige kjellerklangen som får 24-åringen til å høres ut som han er født med innebygd romklangboks.

Formelen har løpet av kort tid gjort ham til en superstjerne. Det er en grunn til at «Spider-Man: Into the Spider-Verse» ga den fantastiske hjerneklistrende «Sunflower» en såpass prominent plassering ganske tidlig i historien.

les også

Amerikansk rapper i flydrama i USA

Edderkopplåta er også med her. Sammen med de andre tre singlene. Isolert sett et noe uinspirert valg, selv i en helhet som omfavner 17 spor og nesten én time spilletid. Knappe kvarteret kortere enn fjorårets «beerbongs & bentleys», som definitivt led mer under vekten av sin manglende evne til begrensninger.

Selv om å lytte til Post Malone like gjerne kan beskrives som å hengi seg til en passe mørklagt tilstand. Dét er han god til.
Likevel kan det alltid bli for mye av det gode.

TRIST: Post Malone på scenen i Budapest 11. august. Foto: Zoltan Balogh / MTI

Hollywood’s Bleeding» handler om å være superstjerne og kjæreste («A Thousand Bad Times). Om å være superstjerne og på turné («On the Road»). Om å være superstjerne på internett («Internet» (for øvrig uten Kanye sitt vers)). Men også om hvordan det må å vært å være superstjerne for Kurt Cobain («Goodbyes»), hvordan Halsey ble en superstjerne («Die for Me») og hvordan Ozzy Osbourne har det som superstjerne («Take What You Want»).

Ja, Ozzy Osbourne.

les også

Strømmesensasjonen Post Malone setter stadig nye rekorder

Mørkets fyrstekake bekrefter med sin tilstedeværelse Post Malone sin nydelig fingerspissfølelse for sjangre. Slik flere av låtene her like gjerne kunne vært arrangert som noe annet. Kanskje ikke så pussig når vi har å gjøre med en artist som fant navnet sitt i en rap-navnegenerator.

Han er best når man skrur tempoet, som i sorgmuntre «Allergic»(Speedy Gonzales» i forloren moll), «Circles» («Game of Thrones» i påtvunget dur) og «Take What You Want». En mild powerballade der til og med den nesten uforskammete gitarsoloen føles befriende.

les også

Konsertanmeldelse Post Malone: Skuldertrekkplaster

«Jeg vil ikke lage et hitalbum, jeg vil lage noe «weird and funky», sa Malone forleden i intervju med Apple Music-DJ Zane Lowe.

La oss si at superstjernen dessverre ikke har klart å leve opp til noen av sine egne ambisjoner.

BESTE LÅT: «Take What You Want»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder