HALVGOD PAKKE: Astrid Smeplass imponerer i singelformatet, men byr på en tynn EP. Foto: UNIVERSAL

HALVGOD PAKKE: Astrid Smeplass imponerer i singelformatet, men byr på en tynn EP. Foto: UNIVERSAL

Plateanmeldelse: Astrid Smeplass – «Astrid S EP»

«S» for «skuff».

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

EP: POP

Astrid S

«Astrid S EP»

(Universal)

VG:s terninger viser 3 prikker

Astrid «S» Smeplass (19) strekker seg fortsatt mot posisjonen som vår neste store popstjerne.

Les også: Hylles i London

Fjoråret endte i en forløpig kunstnerisk topp i mørkmystiske «Hyde» og den salgsjublende kombinasjonen med Matomas «Running Out». Sistnevnte virker som den legger på seg noen millioner streams bare man såvidt nevner den.

Ingen av disse er med her, på hennes første hele EP. Den har derimot blitt forbilledlig pirret med to gode singler. En formkurve som begynte lovende med den smått nydelige, men overproduserte «Paper Thin» og traff perfekt på «Hurts So Good».

Men så var det dette med trær og hvor høyt de kan vokse.

De tre andre låtene er ikke i nærheten av hva man kunne forvente.

«Jump» høres ut som lillebroren til «Paper Thin», men er betraktelig tyngre i steget enn tittelen lover. Selv med den høyfrekvente Mikke Mus-koringen.

Så du denne? – Skummelt å være sårbar

«Atic» (med underlig staving) er en seig stakkato-sak som drømmer om å være en «banger» – med «louder», «wilder og «harder» i liftoffen.

Avsluttende «I Don’t Wanna Know» føles som en uferdig komme-over-deg-ballade. Den stopper plutselig og skuffende.

I en perfekt dramatisert kommersiell poputgivelse hadde «Paper Thin» vært baksiden til «Hurts So Good».

Her får vi i stedet én god singel, én b-side, to c-sider og en låt som bare slutter.

Det må være lov å si at man er skuffet.

BESTE LÅT: «Hurts So Good»

TOR MARTIN BØE

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder