LILLE POSTBUD: Seks gode vamper, som ikke helt får til dette med brevpost. Foto: INGER STAVELAND/VAMP

Albumanmeldelse Vamp - «Brev»: Glemte minner

For lite nytt å skrive hjem om.

VG:s terninger viser 3 prikker

ALBUM: VISER
VAMP
«Brev»
(TBC)
Posten kommer senere og senere fram i dette landet.

Sannsynligvis er det ikke derfor «Brev», den nye LPen til Vamp, deler navn med fjorårets EP fra Vamp. Selv om utgivelsene også deler fire låter. Og coverbilde. Som for å gjøre forvirringen total.

Eller nærme seg bandkonseptet som gesamtkunstwerk.

Odin Stavelands milde, nesten barnlige vokal på Helge Torvund-forfattede «Rosa» er albumets vennlige hitforsøk, men virker ikke like gripende som «Det Roliga Regnet» (2017). Han er røffere i tonen på «Byen ved Havet» og senere på tittelåten. Likvel blir det ikke ikke nærheten av det sjøbrisne rufset til Jan Ingvar Toft.

les også

Slik har Vamp-produsenten hjulpet politiet i bevisjakt

Den opprinnelige Vamp-vokalisten sjangler for eksempel suverent avgårde i et fuktig Havana, eller drømmen om et sådan. Gjerne mens Kolbjørn Falkeids ord nesten snubler ut av lomma som om det var hans egne. Toft har også med seg Ida Maria på «Meg Itte deg».

Ganske likt sånn som sist album altså. Om man skal være litt kritisk. (Bare med unntak av Ida Maria, da.)

Så langt har vi allerede vært innom flere av låtene fra fjorårets EP. De plasserer seg bedre inn her, spredd blant sine fem nye albumsøsken. Men de er altså fra i fjor. Man må kunne forvente mer nytt enn dette når man annonserer album i 2019. For øvrig det første Vamp-albumet etter at gitarist siden 2014, Bjørn Berge, ga seg i vår. (Hjertelig til stede på flere av låtene her, men nok en gang med et umerkelig skifte til ny gitarist.)

les også

Fortvilet musiker rundstjålet for Norge rundt-harper

«Brev» er et helhetlig låtsett som arrangementsmessig strever med arv og slektskap fra «La la la» (2017), men som framstår mer levende. Mye er skrevet og spilt inn på rundreise gjennom landet. Spesielt låtene som Toft leder an, føles større og mer inkluderende i sine reiser fra bakgårdskatt til gentleman.

Det meste er fremdeles laget av noen som heter Staveland. Avsendere som deler navn med bandeier Øyvind Staveland er nå involvert i både covermaleri, vokal, trommer og foto. I tillegg til felespillet og komposisjonene som sjefen selv har holdt i siden oppstarten i 1991.

Denne staheten er Vamps styrke, også på sitt tolvte studioalbum. En evne til å være uhyre konsekvente og tro til sitt eget konsept. Samtidig bærer det i seg følelsen av å eksistere mer for å kunne bygge ut en allerede enorm livekatalog.

Kanskje dårlig gjort, men det engelskspråklige samarbeidet deres med Ida Maria fra tidligere i år(som ikke er med med) er både friskere, mer fengende og mer haugalandsk rentpustende enn disse ni velskrevne, men fort glemte postkortene her.

BESTE LÅT: «Hjerta mitt»

Vamp går i oppløsning

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder