Musikkanmeldelse: The Carters – Everything is love

Mann og kone forteller verden hvor mye de elsker hverandre.

ALBUM: The Carters
«Everything is Love»
(Tidal)

Det er skrevet mye bitter musikk om ulykkelig kjærlighet. Hele artistkarrierer er basert på det konseptet.

Søt musikk om lykkelig kjærlighet, av den voksne forholdstypen, med barn og full jobb finnes det ikke så mye av.

For ikke å snakke om make-up album.

Mann og kone, sammen i verden

Det er egentlig ikke så lenge siden Jay-Z og Beyoncé samarbeidet på plate sist. Den lett forglemmelige DJ Khaled-låten «Top Off» med Future som kom ut i mars faller enda mer i skyggen av denne utgivelsen.

Den kommer samtidig som ekteparet er på turne over kloden, og ble sluppet rett etter at de var gått av scenen i London lørdag. Slikt klarer de både å få en global markedsføringseffekt midt under fotball-VM, men også få de som hoppet av Tidal etter Dagens Næringslivs svindelavsløringer til å tusle nysgjerrig tilbake.

Og det kommer etter at Beyoncé avslørte utroskap og kommende forholdsruin på «Lemonade» i 2016, mens Jay-Z ba om syndenes forlatelse på «4:44» for nesten nøyaktig ett år siden.

Perfekt timing, altså.

Mann og kone, sammen mot verden

Albumet er en like myk og forsiktig energisk forening av ekteskapet Carter og Knowles. Den går fra sex på stranden til leing inn i solnedgangen. Det kan til tider høres ut som om det er mer Beyoncé enn Jay-Z. Hun gjør i alle fall alt for å fremstå både kontrollert, uanstrengt og forelsket. Jay-Z legger linjer som er mindre sinte, mer fokuserte og mer balanserte enn på en god stund.

Det bærende temaet er selvsagt kjærligheten, et tema som fort kan gå i alle retninger, spesielt det altfor søtladne. Det er derfor en fornøyelse å notere at det ikke har stoppet ekteparet fra å lage et album som er passe langt, passe balansert og bedre enn de enkelte delene. Som til og med reflekterer på en ny måte rundt hvor mange penger de har: «My great, great, grandchildren already rich».

Ikke alle låtene imponerer like mye på egen hånd, og selv de mindre musikalsk interessante har de største meningene. For eksempel Beyonces klokkeklare svar på blant annet DN-beskyldningene i «Nice». «If I gave two fucks about streaming numbers, I would have put Lemonade up on Spotify.» Jay-Z sparker på sin side til Grammyprisen og Super Bowl i «Apeshot». Og så parafraserer de selveste«Still D.R.E.» på 713

Mann og kone, sammen for alltid

På låtene der de finner sammen er det dette samarbeidet virkelig funkler. Spesielt på nøkkelsporet «Friends». Et nesten seks minutters lang beretning om vennskap og andre forhold. Vis refreng med «Pull me up / never let me down» der down skiftes ut med drown definitivt er litt banalt, men banalt effektivt. Men også på «Black Effect», med sin nydelig intro – og ikke minst en følelse av Jay-Zs «Black Album».

Og selv om Herr og fru Carter fremdeles har «Crazy in Love» som sitt aller største innspilte øyeblikk sammen: Det høres mye søtere og lykkeligere ut at de er «happily in love» på slutten her. Smelt.

BESTE LÅT: «Friends»