HONNØR TIL BANDET: Bandet Bob Dylan hadde med seg i Spektrum i går, er det beste han har spilt med, mener vår anmelder.

Ikke for alle

Hihi. Det blir sjelden påpekt, men ofte kan det være ganske artig å være på Bob Dylan-konsert.

ARTIKKELEN ER OVER 13 ÅR GAMMEL

Konsert: Bob Dylan
Hvor: Oslo Spektrum
Publikum: 7200

4 av 6

Etter introduksjonen over PA-anlegget - en absurd, dryppende ironisk «idiotguide til Bob Dylan» («motkulturens røst, som forsvant inn i en tåke av narkotiske stoffer, fant Jesus, men kom tilbake», etc.) - er det rett på med «Maggie's Farm». I nok et lettere ugjenkjennelig nytt arrangement, selvsagt. Kult er det også.

Klærne hans er også flotte, må vite. Skarpskytterstilen han har hengitt seg til i noen år nå - komplett med røde striper ned langs buksebeinet, sirlige broderier i jakkeryggen og sort hatt - kler dette formidable americana-laget, som på sitt beste spiller som selve drømmehusbandet på det dyreste horehuset i Det ville Vesten.

Bra band

For bandet Dylan har med seg denne gangen, må være det ypperste han noensinne har spilt med - og da har jeg ikke glemt The Band. De relativt nye gitaristene - Stu Kimball og Denny Freeman, samt steelgitarist og multiinstrumentalist Donny Herron - bidrar med en luft i lydbildet som var totalt fraværende forrige gang Dylan besøkte Norge.

Den gang var det halseløs boogie-woogie hele veien, nå sørger ikke minst den totalt delikate Freeman for en jazz-snert som åpner for helt nye tolkningsmuligheter i dette mildt sagt klassiske låtmaterialet. La oss håpe de holder ut med ham lenge nok til at det blir plate av det.

Munnspillsoloen i «Tell Me That It Isn't True» fra «Nashville Skyline» (1969) innebærer kveldens første anledning til å beskue Bobs snodige fotarbeid (er han full? dårlig til bens? bare veldig rar?) - han er jo henvist til plassen bak elpianoet nå om dagen, visstnok på grunn av dårlig rygg. Settet for øvrig er, på fire nummer nær, totalt forskjellig fra det han spilte i Sverige kvelden før.

En Bob Dylan-konsert i nyere tid er ikke for alle. En dyp interesse for mange slags typer amerikansk musikk, og et ikke-eksisterende behov for å gjenoppleve egen ungdomstid, er en klar forutsetning for maksimalt utbytte.

Det er det motsatte av en strømlinjeformet underholdningsopplevelse - du kan ikke bare lene deg tilbake og vente at noen skal ta godt vare på deg, liksom. Nettopp deri ligger noe av verdien i det han holder på med.

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder