GREPET: Lars Bremnes er preget av minnene når han snakker om alle foreldres største mareritt. Foto: TV 2

Følsomt for Lars Bremnes i «Hver gang vi møtes»: Hadde datteren Julie på Utøya

For Lars Bremnes (54) har det vært vanskelig å snakke med datteren Julie (23) om det som skjedde 22. juli 2011. Lørdag må han lette på sløret foran hele Norge.

Visesangeren fra Svolvær er ukens hedersgjest i «Hver gang vi møtes». Når tvillingfaren skal oppsummere livet og karrieren, kommer han ikke utenom terroraksjonen på Utøya for snart åtte år siden. Han og kona satt hjemme da den første tekstmeldingen kom fra datteren, Julie som da var 16, som sa at noen skjøt rundt på øya.

Bakgrunn: – Mamma, si til politiet at de må skynde seg. Folk dør her!

På TV-skjermen kjemper han mot tårene når han forteller om timene, fra før de innså alvoret, og til det gikk opp for dem at ikke alle ville komme levende hjem igjen.

– Julie løp med en venn mot kjærlighetsstien, han sprang til høyre og hun til venstre. Han kom ikke hjem.

Bremnes fortsetter stille:

– Det er skjebnen i et nøtteskall. Det er veldig mye man ikke kan kontrollere. Og det kan være hardt å godta. Særlig hvis det var din unge som sprang til høyre.

Resvert og sjenert

Han forteller at han i ettertid ikke har vært så god til å snakke med datteren om Utøya, at kona Marianne – ordfører i Harstad – var flinkere til det.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har gjort det, sier Bremnes til VG.

– Det ble så veldig stort, det her. I løpet av det første året snakket man jo ikke om annet. Vi sprang i begravelser og minnearrangementer hele høsten. Jeg er en litt reservert og sjenert type og liker ikke å grave. Julie hadde andre rundt seg, som gjorde det. I tillegg hadde hun et flott nettverk av venner rundt seg. Men jeg har tenkt veldig mye på dem som aldri kom hjem.

2011: – Dette bildet av Julie og meg ble tatt etter det som skjedde den sommeren – som ikke ble noen sommer, sier Lars Bremnes til VG. Foto: PRIVAT

Lettelsen over å få Julie hjem ble nærmest overskygget av sorgen over alle som var borte.

– Hvordan skal man reagere? Man bør være glad for å ha barnet sitt hjemme, men så er man ikke glad. Det var en merkelig miks av følelser. Vi var jo også heldige underveis som hadde SMS-kontakt med Julie hele tiden.

Julie (16) løp frem da hun hørte helikopteret: Det var ikke politiet, men NRK

Det var heller ikke enkelt for Bremnes, yngstemann i den musikalske Bremnes-søskentrioen med Kari og Ola, å utdype marerittet foran kamera. Øynene blir blanke, og stemmen skjelver.

– Avmaktsfølelsen kom liksom opp igjen, og tankene om hvor skjørt livet er, hvor glad man er i ungene sine, og hvor lite man kan gjøre for å beskytte dem.

PÅ GÅRDEN: Lars Bremnes under TV-innspillingen på Kjærnes gård i Østfold i fjor sommer. Foto: Mattis Sandblad, VG

– Hvordan vil du beskrive de intense timene da dere hadde SMS-kontakt med Julie til dere fikk henne trygt hjemme?

– Jeg har ikke noe annet ord enn uvirkelig. Det skjer noe med deg når du får datteren din i armene igjen og skjønner at det ikke er den samme jenta. Noe har endret seg og blir aldri det samme, sier Lars Bremnes til VG.

Han sier at han ganske fort kjente på at han ble mett av saken, at han ikke har orket å lese boken til Åsne Seierstad, «En av oss», selv om han egentlig vil.

– Jeg har begynt på den flere ganger. Ikke har jeg sett «Utøya»-filmen heller. Det er flere sånne ting jeg egentlig ønsker å gjøre. Men jeg må beskytte meg litt, for jeg vet at jeg er en grubler.

SØSKEN: Ola, Kari og Lars i 2000. Foto: Berit Roald

Bremnes bearbeidet noe av følelsene ved å skrive låten «Liv», som ble en trøstesang i kjølvannet av terrortragedien. Den fremførte han i begravelser og minnestunder.

Det er jeg god på, og det føltes veldig fint.

«Liv» er imidlertid ikke en av låtene som tolkes i lørdagens program.

– Nei, det er nok noen vurderinger de andre har gjort rundt det, sier han.

Bremnes sier at det som skjedde på Utøya kan føre til nye tanker om Gud, livet og døden.

– Men for meg gjorde det ikke det. Jeg har vokst opp med kristendom på skolen og med aftenbønn av min mor. Selv er jeg vel en religiøs person på den måten at jeg ber aftenbønn og går i kirken frivillig av og til. Men jeg vet om noen som har mistet troen på Gud etter det som skjedde 22. juli. Samtidig kjenner jeg også mennesker som er blitt styrket i troen.

Bremnes beskriver seg selv mer som en kulturell kristen enn en bekjennende troende. Han er ikke en som kan eller vil omvende andre.

– Jeg har ingen skråsikkerhet på at dette er det eneste svaret, men jeg klarer ikke å lukke den døren heller. Jeg finner for mye der. Da jeg ble ordentlig voksen, sluttet jeg å forvente det fullkomne, og dermed ble det lettere å tro. Vi bor i et land der det er lov å tro på forskjellige ting, og det er jeg virkelig takknemlig for. Det er det aller viktigste.

Lars Bremnes, som kommer fra Svolvær, men bor i Harstad, har vunnet Spellemann-priser og Prøysen-pris. Blant hans mest kjente låter er «Fiolinan» og «Å Kunne æ skrive».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder