Hovedinnhold

Plateanmeldelse: Savoy – «See The Beauty In Your Drab Hometown»

<p>NYTT a-ha?: Savoy består av fra venstre Frode Unneland, Lauren Waaktaar-Savoy og Paul Waaktaar-Savoy.</p>

NYTT a-ha?: Savoy består av fra venstre Frode Unneland, Lauren Waaktaar-Savoy og Paul Waaktaar-Savoy.

Foto: Jason Brandenberg
Gledelig mismot.

Denne saken handler om:

ALBUM: POP

Savoy

«See The Beauty In Your Drab Hometown»

(Drabant)

Paul Waaktaar: Familiemann, best uten band.

I intervjuboken «Tårer fra en stein» kommer det fram at Paul Waaktaar egentlig er så full av sosial angst at man nesten ikke kan fatte at 56-åringen har stått på en scene foran flere hundre tusen mennesker. Det er kanskje derfor han høres så mye mer fokusert ut når han får være alene med kona og Frode Unneland.

Når det er sagt: Om man setter på Savoys første album på fjorten år og IKKE forteller noen andre i rommet hva man hører på, er det stor sannsynlighet for at veldig få, om noen, klarer å gjette hva man hører på. Det er ikke fordi de har glemt at Savoy eksisterer (det kan for så vidt være tilfelle, men det er ikke poenget her). Men i motsetning til hva man tidligere har vært vant til fra denne kanten av Paul Waaktaar-Savoys kreativitet: Dette høres ikke ut som Savoy.

Det høres ut som et senåttitalls synthpopband, båret fram av melankolske undertoner – der elektronikken står i forsetet. Med programmerte trommer og fine, regntunge synther i bunnen. Låter som nesten ikke har tekst. Midtsporet «Bump» er en Feist-lignende perle med knappe fire linjer.

Savoy-albumet har også en cover av Waaktaars Weathervane-prosjekt med Jimmy Gnecco.

Faktisk må man fire låter inn i albumet for å i det hele tatt høre en gitar arbeide seg inn i en sentral del av lydbildet. «Manmade lake» er også den mest tradisjonelle låten her, der man best kan kjenne igjen Waaktaar-Savoys historisk-melodiske grep.

Avrundingen bærer mer preg av det Savoy vi egentlig kjenner. Til slutt kommer til og med en cover fra et annet av Waaktaars prosjekter, Weathervane. Selv om den gjøres i en roligere og mer andektig versjon, og nesten legger seg mot mørkemennene i The National, er det en litt brå slutt.

For inne i disse synthpoppende melankolske låtene gjemmer både Paal Waaktaars beste vokalarbeid noensinne seg – og utvilsomt en av ekteparets mest konsekvente og sammenhengende låtskriving siden debuten. Spesielt når begge synger. Da får Waaktaars skumle mørke balansere Laureen Savoys lysere overbygging. Sammen er de nå et slags popmusikkens The Handsome Family. Eller sagt på en annen måte: Endelig har vi fått et nytt a-Ha.

BESTE LÅT: «January Thaw»

TOR MARTIN BØE

Hør hvordan Paul Waaktaar og Weathervane fikk tittellåten i storfilmen «Hodejegerne»!



Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk