Tungtvann-forfatternes dom: Fungerer som spennende TV-drama

Ekspertene aksepterer enkelte historiske forenklinger og unøyaktigheter

– men forstår ikke bruken av kvinnelig britisk offiser

NRK tar seg visse friheter og dikter på sannheten i TV-serien «Kampen om tungtvannet», men den fungerer som spennende historisk drama, konkluderer flere tungtvann-forfattere.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I helgen viste NRK de to første episodene av TV-serien «Kampen om tungtvannet».

Med et budsjett på 75 millioner kroner er dramaserien, med regi av Per Olav Sørensen, blant NRKs mest kostbare produksjoner noensinne.

1 259 000 millioner nordmenn fikk med seg serieåpningen. Med 62,5 prosent av tv-seerne er det den beste åpningen av en dramaserie på NRK noensinne.

I februar 1943 sprengte den norske motstandsgruppen Kompani Linge, som hadde base i Storbritannia, tungtvannsfabrikken på Vemork ved Rjukan i Telemark.

Historikeren Jostein Berglyd mener at NRK tar seg store kunstneriske friheter.

I Stavanger Aftenblad kritiserer Berglyd, som i 2005 utga boken «Operasjon Freshman: Forløp og etterspill», hvordan henrettelsen av fjorten britiske soldater etter en nødlanding blir fremstilt i TV-serien.

Tungtvann-aksjonen er tema i utallige historiske bøker.

Advarer

Men alle spenningsfilmer følger som regel en mal når det gjelder dramaturgisk oppbygging.

I blant må virkeligheten vike.

ADVARER: Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum påpeker at det er lett å havne i et minefelt når du skal lage spenning av historiske hendelser.Foto: TERJE BRINGEDAL/VG Foto: ,

– Du beveger deg lett inn i et grenseland og risikerer å havne i et minefelt når du legger deg tett opp til virkeligheten, men samtidig tillater deg å vri litt på historien for å få dramaturgien til å sitte, bemerker historikeren, biografen og forfatteren Hans Olav Lahlum, som ikke har sett TV-serien og presiserer at dette er en generell kommentar.

Rune Borgan Isaksen skrev i 2010 boken «I sabotørenes fotspor».

– Jeg synes at serien er kjempebra. Jeg stusset over enkelte småting, som at forløpet for aksjonen ikke kom bedre frem. Hvorfor gjorde de dette? Serien forutsetter at du må kjenne historien for å kunne forstå sammenhengen, sier han.

– TV-serien er et drama. Det skal være spenning. Underholdning. Derfor fungerer historien på TV, mener Isaksen.

– Hvilket terningkast vil du gi de to første episodene?

– Terningkast 5, svarer Isaksen.

- Ikke helt korrekt

Historikeren Asgeir Ueland ga i 2013 ut boken «Tungtvannsaksjonen: Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord», og han mener at TV-serien er ikke korrekt rent historisk, men at den fungerer bra som drama.

– Jeg er ikke den typen historiker som syter og klager over at Hollywood og filmbransjen tar seg visse friheter når historien, for eksempel bibelhistorien, skal dramatiseres. Du må skille mellom dramaer som er basert på historiske hendelser og rene historiske fremstillinger hvor alle fakta skal være korrekt, mener Ueland.

MANGE BØKER: Det er blitt skrevet utallige bøker om tungtvannsaksjonen. Asgeir Ueland har skrevet denne. Foto: ,

– Men noen ganger overgår virkeligheten fiksjonen. Det gjelder også Tungtvann-serien. Den virkelige historien om Tungtvann-aksjonen har episoder og tildragelser som var mer dramatiske i virkeligheten enn i TV-serien, understreker han.

– Kan du nevne eksempler?

– Vel, du har fluktscenen hvor Claus Helberg fikk en håndgranat i ryggen som ikke detonerte mens han flyktet fra fire tyske soldater utenfor Drammen.

– Du har også noen karakterer som aldri har eksistert. Det fantes aldri noen britisk kvinnelig offiser i Kompani Linge. Det fantes ingen kvinner i det hele tatt, bortsett fra sekretærer, bemerker Ueland.

– Inngangen, da de lander på Hardangervidda, er også litt kort. Einar Skinnarland ble faktisk kastet ut av flyet. Han var i felten i hele tre år og var meget sentral i kompaniet, men har en liten rolle i TV-serien. Likevel, dette fungerer som drama. Jeg forholder meg til dette som et drama.

– Og terningkastet blir?

– Terningkast 4, en sterk firer, sier Ueland.

SUKSESS: TV-serien «Kampen om tungtvannet» er blitt tidenes mest sette dramaproduksjon på NRK. Nesten 1,3 millioner nordmenn så den første episoden i helgen.Foto: Filmkameratene AS Foto: ,

Aksepterer litt diktning

Den tidligere NRK-journalisten og forfatteren Gunnar Myklebust skrev i 2011 boken «Tungtvannssabotøren» som var basert på Joachim Rønnebergs egne opplevelser av aksjonen.

– Boken handler om Rønneberg og hans egen fortelling. Det er også utgangspunktet for hvordan jeg opplever TV-serien, forklarer Myklebust før han fortsetter:

– Jeg var spent på forhånd og jeg må si at jeg har sansen for det som er blitt laget. Dette er tross alt ingen dokumentar, men slik jeg kjenner historien, ser manus ut til å ligge tett opp til de faktiske hendelsene.

– Dette er en spenningsserie med visse krav til dramaturgi, og da må man kunne ta seg visse friheter og dikte litt på historien. Derfor er jeg villig til å gi manusforfatter og regissøren litt «slækk», forklarer forfatteren.

– Det eneste jeg hadde litt problemer med, etter å ha sett de to første episodene, var å forstå hvorfor de hadde skrevet inn en fiktiv kvinnelig britisk leder i historien.

– Hvis du må trille terningen, hvilken karakter gir du serien?

– Jeg ville lagt meg på 4,5, men siden det ikke er mulig må karakteren oppjusteres til terningkast 5, erklærer Myklebust.

Unøyaktigheter

– Jeg er spent på fortsettelsen, forteller Olav Njølstad, professor i historie og tidligere forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstitutt.

SPENT: Historieprofessor og forfatter Olav Njølstad er spent på fortsettelsen av TV-serien «Kampen om tungtvannet». Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: ,

I 2012 utga Njølstad boken «Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945» om vitenskapsmannen, etterretningsoffiseren og den militære organisatoren Leif Hans Tronstad.

– Jeg har sett den andre episoden og det var mye bra. Serien er ambisiøs, profesjonelt laget og balansert når det gjelder å fremstille nordmennene, britene og tyskerne i denne meget spennende historien, mener Njølstad, som likevel fant ting i serien som ikke stemmer med virkeligheten:

– Jeg la merke til enkelte unøyaktigheter som en fagmann vil feste seg ved, men det utgjør så langt i serien ikke noe stort problem.

Professoren mener at i en serie som dette må man akseptere en del forenklinger og unøyaktigheter, så lenge det ikke endrer det historiske bildet på en vesentlig måte.

– Jeg er selvfølgelig opptatt av hvordan de fremstiller Tronstad videre. Han har en fremtredende plass. Det er vel fortjent, men jeg har hørt fra andre som har sett hele serien at produsentene har tatt seg store kunstneriske friheter i fremstillingen av Tronstad.

- Unødvendig og malplassert

– Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at dette var nødvendig av dramaturgiske eller andre årsaker. I filmen innleder Tronstad et forhold til en britisk kvinne, men det finnes meg bekjent absolutt ingen indikasjoner på at så var tilfelle. Derimot finnes det rikelig med kilder som indikerer det motsatte, nemlig at Tronstad var sterkt knyttet til sin kone og sine barn, og lengtet etter å møte dem igjen etter krigen, sier Njølstad.

Njølstad understreker at ekteparet Tronstad faktisk lyktes å holde brevkontakt gjennom hele krigen.

– Brevene forteller en sterk og gripende kjærlighetshistorie som gjør det unødvendig og malplassert å dikte opp et utenomekteskapelig forhold.

– Med 75 millioner kroner i støtte bør det vel også følge visst ansvar når det gjelder å fremstille historiske fakta mest mulig korrekt, mener historikeren.

Professoren er likevel positiv.

– Tungtvannsaksjonen er en historie som mange har hørt om, men kanskje ikke har detaljkunnskap om. Alt i alt er det derfor meget positivt at det nå kommer en film som forteller historien på en så medrivende måte for en ny generasjon. I beste fall vil den inspirere mange seere til å skaffe seg ytterligere kunnskap.

– Hvor viktig var aksjonen i ettertid?

– Tungtvannaksjonen har symbolsk sett vært meget viktig. Den hadde en kraftig signaleffekt, selv om dens betydning i ettertid viste seg å være mindre enn først antatt. Det var mye man ikke visste og bare kunne anta, når det gjaldt hvor langt Nazi-Tyskland var kommet i arbeidet med å utvikle en atombombe eller andre typer radiologiske våpen.

– Og ditt terningkast?

– Basert på det jeg har sett så langt, vil jeg gi en femmer, sier Olav Njølstad.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder