BESTEFAR: Sven Nordin byr på seg selv som bestefar.
BESTEFAR: Sven Nordin byr på seg selv som bestefar. Foto: ESPEN SOLLI

Teateranmeldelse «Bestefar»: Bestefar på Viagra

RAMPELYS

Sven Nordin vet hvordan han skal nagle sitt publikum. Selv når teksten er i platteste laget, sjarmerer han som talerør for folket – med eller uten Viagra.

Publisert: Oppdatert: 07.09.18 08:20

CHATEAU NEUF

«Bestefar»

Regi og manus: Bjarni Thorsson

Scenografi: Finnur Arnar

Med: Sven Nordin

Etter megasuksesser med soloforestillingene «Hulemannen» og «Pappa!», er det ikke uventet at skuespilleren som nå også kan kalle seg bestefar, lager en forestilling med nettopp dette som utgangspunkt. Nok en gang er Bjarni Thorsson (mannen bak «Hulemannen» og «Pappa!») forfatter av Nordins sceniske versjon av bestefarstilværelsen.

Men denne gang er ikke trøkket i teksten like sterk. Deler av den er noe platt, med litt for mange velbrukte formuleringer og referanser. Dessuten er det en del unødige sprik i handlingen som spinner innom livets mangfoldighet etter oppnådd bestefars-alder.

Vel – det var det negative. Det positive gjenstår; en Sven Nordin som byr på seg selv med den fine blandingen av situasjonskomikk, rølpehumor, rappkjefta replikker og innlagte doser med ettertenksomhet.

Nordin er en skuespiller av rang innen hele scenekunstens register. I «Bestefar» sjonglerer han mellom det å være forteller og det å være aktør. Det er en «rolle» han behersker godt.

Han blar frem episoder av et ektepars levde liv når barna forlater heimen, hvordan reaksjonene er når datterens graviditet bekjentgjøres, konas intense krav om å være til stede under fødselen, og hvordan alt dette trigger minner om egen barndom og barnas barndom.

Noe av dette blir vel springende, mens enkelte detaljer er nydelige; som for eksempel Nordins stillferdige beretning om farens besøk på sykehuset da han selv var guttunge og havnet på sykehus etter en ulykke med ola-bilen.

En del saftige replikker er det god plass til. Funderingene til 61-årige Nordin om «livets oppløpsside» har en tøtsj av sårbarhet, men også mange glimt av selvironi.

Med sin fornøyelige beretning fra legekontoret der en omfattende underlivsundersøkelse er på menyen – med legestudenter som ivrige tilskuere – serverer han en innertier til et voksent publikum. Gjenkjennelsesfaktoren er høy og lattermusklene får kjørt seg kraftig.

Humorfaktoren er like høy når han forteller om sin utflukt til Lillestrøm på viagra-jakt. Man bruker IKKE sitt lokale apotek første gang man er på potenspille-henting og har et velkjent navn! Nordins fortelling om dette er verdt billetten alene.

Kanskje var mine forventninger i høyeste laget. Det bør de være med Sven Nordin; en person som gjentatte ganger kan stå på scenen alene å formidle en tekst i utallige nyanser. Denne gang er ikke teksten like overbevisende – men Nordins drag på publikum er det ingen grunn til å tvile på.

Borghild Maaland

Her kan du lese mer om