OVERBEVISER: Mari Lerberg Fossum viser sitt store talent som Dorothy i «Trollmannen fra Oz». Her med kompisene, løven, blikkboksmannen og fugleskremselet.
OVERBEVISER: Mari Lerberg Fossum viser sitt store talent som Dorothy i «Trollmannen fra Oz». Her med kompisene, løven, blikkboksmannen og fugleskremselet. Foto: Mats Backer

Trivelig tur til Oz

RAMPELYS

Fargerik og barnevennlig reise til landet bak regnbuen – der barn og andre skapninger «finner seg sjæl».

Publisert: Oppdatert: 19.01.18 19:33

RIKSTEATRET

”Trollmannen fra Oz”

Av: L. Frank Baum

Musikk, tekst: Harold Arlen og E.Y. Harburg

Regi/koreografi: Alan Lucien Øyen

Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt

Koreograf: Daniel Proietto

Scenografi: Leiko Fuseya

Kostymedesigner: Stine Sjøgren

Med: Mari Lerberg Fossum, Anne Bolette Stang Eng, Caroline Glomnes, Stig-Werner Moe, Jørn Morstad, Eirik Risholm Velle, Sebastian Skytterud Myers, Thomas Jørstad Pettersen, m.fl.

Riksteatrets oppsetning av det klassiske eventyret – basert på den legendariske filmversjonen fra 1939 – er en hyggelig og severdig opplevelse. Den er i høy grad preget av god musikalitet og lekne bevegelser.

Det som gjør at den ikke er en innertier, er at en del partier får et litt for likt stempel. Det frodige persongalleriet spiller ut alle kortene i starten, og et sted midtveis oppleves det hele som noe stereotypt.

Den kreative regissør Alan Lucien Øyen har ved flere anledninger vist er godt visuelt blikk. Her er 1930-tallets eleganse som gjelder, sammen med en fysisk lekenhet hva angår de tre outsiderne Blikkboksmannen, Løven og Fugleskremselet.

I tillegg har han Mari Lerberg Fossum som har alle forutsetninger til å spille Dorothy. Fossum har blikk og bevegelser til en ungjente, og uttrykk og musikalitet som viser hvor dyktig artist hun er. Det gjør hun gjennom hele forestillingen.

Hun berører oss med tidenes kanskje største signaturlåt, «Over the Rainbow» (Over regnbogen i nynorsk-versjonen) – en låt som er udødeliggjort gjennom Judy Garland, og som i kombinasjon tekst-melodi fremdeles er breddfull av håp og drømmer.

Stykkets forfatter skapte Oz-universet gjennom en rekke barnebøker tidlig på 1900-tallet. Men for generasjoner er det filmen fra 1939 som er selve referansen; en fortelling om et broket persongalleri på jakt etter hjerte, hjerne, mot – og en hjemreise til Kansas. Filmen, i særdeleshet signaturmelodien, fikk en voldsom symbolsk betydning i USA under krigen.

Anno 2018 kan selve musikalen virke noe foreldet. Det å føle seg misforstått av voksne, det å ønske seg til et bedre sted, det å verdsette vennskap – å stå opp for hverandre, og det til slutt å finne veien trygt hjem, har selvsagt tidløs relevans. Men historien er skrudd sammen på en litt gammelmodig måte.

Kanskje tar noe av elegansen overhånd for det enkle budskap. Heksene er for eksempel mer elegante enn hekser flest, de har en attityde som matcher enhver kabaret med respekt for seg selv.

Men Riksteatret vil helt klart får nye barnlige tilhengere av regnbuen med denne frodige oppsetningen.

Her kan du lese mer om