Joakim Kleven: – Jeg har savnet en mannlig stemme om kroppspress

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
RAMPELYS

Joakim Kleven (25) vil sette kroppspress blant gutter på dagsorden. Nå står han frem med sin egen historie om spiseforstyrrelse.

Kleven, som er aktuell i realityserien «Sophie Elises verden», starter sin åpenhjertige videokronikk med: «Det jeg er i ferd med å dele nå gjør så utrolig vondt, men tiden er så absolutt inne for å gjøre det».

– Jeg har savnet en mannlig stemme som åpner seg opp om dette. Men det er først nå jeg føler meg sterk nok til å dele min historie, sier den 25-årige fotografen til VG.

– Kommentarene brente seg fast

Han forteller at han har slitt med spiseforstyrrelser og komplekser rundt kropp hele livet.

– Det er vanskelig å vite eksakt når spiseforstyrrelsen startet, men jeg fikk flere kommentarer da jeg var liten om at jeg var lubben og jeg følte meg litt tykk. Jeg ble absolutt ikke mobbet, men de kommentarene brente seg nok fast, sier Kleven.

Spiseforstyrrelsen utviklet seg i tenårene da han var usikker på både kropp og legning. Da han kom ut av skapet som 18-åring ble det ekstra ille.

– Jeg husker veldig godt at jeg fikk spørsmål om jeg var han «macho hunken», eller den «tynne feminine» homsen. Da tenkte jeg at jeg i hvert fall ikke var han trente, og at jeg måtte bli tynn for å passe inn, sier han.

Da han var 19 var sykdommen på sitt verste.

– Det ble en oppvekker da familien var fortvilet. Jeg tok derfor bilder av meg selv og bestemte meg for at jeg aldri skulle seg sånn ut igjen.

Jeg har aldri før eller etter hatt en sånn «ut av deg selv opplevelse». Jeg var helt sjelløs i øynene og jeg følte ikke det var jeg som drev den kroppen lenger. Da tenkte jeg at jeg skulle se på de bildene og love meg selv og aldri bli sånn der igjen, sier han.

Gutter er mer opptatt av kropp enn tidligere

– Jeg synes kroppspresset bare blir verre og verre og skjønnhetsidealene er helt uoppnåelig – både for gutter og jenter. Det har alltid vært der, men nå blir folk eksponert for det tidligere gjennom Internett og sosiale medier.

Han forteller at det har blitt et økende kroppspress blant unge gutter de siste årene.

– Jeg tror helt klart sosiale medier, og da spesielt Instagram, er med på å øke kroppspresset. Jeg blir ikke så påvirket av et enkeltbilde som noen poster, men det er den ekstreme mengden som man får i fleisen av «perfekte» kropper hele tiden.

Kleven mener det har vokst frem en ny type spiseforstyrrelse med røtter i den ekstreme treningskulturen.

– Jeg tror absolutt en ny form for spiseforstyrrelser er dette ønsket om den perfekte «fitnesskroppen». Folk trener som de er toppidrettsutøvere. Det skal være stor brystkasse og null fettprosent. Det er uoppnåelige kropper. Det er helt sykt.

#Sommerkroppen

Solfrid Bratland-Sanda er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge og har forsket på spiseforstyrrelser blant unge på. Hun forteller at det er vanskelig å si om kroppspresset blant gutter har økt siden det ikke finnes konkrete tall på det.

– Men der også naturlig å anta at ettersom fokuset på kropp har økt veldig, så kan det også oppleves et større kroppspress blant gutter nå enn for eksempel for 20–30 år siden, sier hun til VG.

Hun mener den økende kroppsmisnøyen er sammensatt.

– Det som gjør det så komplekst er at gutter helst skal være slanke og atletiske, men med markerte muskler. Dette er et kroppsideal som er vanskelig å oppnå, og det blir en evig jakt på det uoppnåelige.

Bratland-Sanda påpeker at det i tillegg er mange ungdommer, både gutter og jenter, som blir negativt påvirket av bilder, videoer og tekster de ser i sosiale medier og andre medier.

– Det er flere studier som viser at det er helt vanlig å få en økt kroppsmisnøye når vi ser på bilder med hashtager som #sommerkroppen. For dem som står trygt i seg selv og har en god selvfølelse så går denne økte kroppsmisnøyen fort over, men dette kan vedvare for dem som har en lav selvfølelse. Disse er også ekstra utsatt for å utvikle alvorlige spiseforstyrrelser, forklarer hun.

Streber fortsatt etter det «perfekte» etterbildet

– Jeg har det bedre i dag. Jeg er trygg på meg selv og har fokus på det jeg har å tilby som ikke har noe med kropp å gjøre. Likevel kjenner jeg at man aldri blir helt kvitt en spiseforstyrrelse og i svake øyeblikk kan jeg ta meg selv i å gå litt i samme baner igjen.

Kleven forteller at han fortsatt kan kjenne på å strebe etter det «perfekte» etterbildet.

Etter hvert ble jeg bedre og bedre, samtidig som jeg har tenkt i alle disse årene at jeg ønsker et «bra» etterbilde hvor jeg er trent og har fine, markerte muskler. Det er jo det man ser på sånne typiske før/etterbilder: Et førbilde hvor man er enten veldig tykk eller veldig tynn, og et etterbilde hvor man er supertrent og ser ut som en gresk gud, sier han og legger til:

– Sånn er ikke mitt. Jeg har en helt normal kropp, men den er sunn og frisk og det er jo det som egentlig betyr noe. Det har jeg skjønt nå, og denne åpenheten er et skritt mot å prøve å legge dette bak meg.

Denne artikkelen handler om