FANTOMBRA: Espen Grjotheim og Mira Ormala i sanselig samspill i ”The Phantom of the Opera” på Folketeatret.
FANTOMBRA: Espen Grjotheim og Mira Ormala i sanselig samspill i ”The Phantom of the Opera” på Folketeatret. Foto: SCENEKVELDER/FREDRIK ARFF

Fantom-magi!

RAMPELYS

Operafantomet har endelig kommet til Norge, med et fantom i øverste divisjon; Espen Grjotheim.

Publisert: Oppdatert: 08.09.18 21:45

FOLKETEATRET

”The Phantom of the Opera”

Av Andrew Lloyd Webber

Regi: Stephen Barlow

Musikalsk ansvarlig: Atle Halstensen

Koreograf: Ewan Jones

Scenografi/kostymedesigner: Andrew Riley

Med: Espen Grjotheim, Mira Ormala, Carl Lindquist, Solveig Kringlebotn, Markus Bjørlykke, Hans Marius Hoff Mittet, Arvid Larsen, Jannike Kruse, Charlotte Brænna, m.fl.

Man har virkelig slått på stortromma når det gjelder denne ekstravagante oppsetningen. Kostymer, masker, store sceneopptrinn, stort orkester, stort ensemble, fargerike og frodige detaljer er av visuelt og musikalsk overdådig format. Det er en fryd å se på, men også energikrevende. Og – det er ikke alltid like lett å få med seg teksten når operatonene tar over for den noe mindre utagerende musikalformen.

”The Phantom of the Opera” – Operafantomet på godt norsk – har operaens form, med sitt kraftig melodramatiske tilsnitt. Hele utgangspunktet er jo en gammel fortelling fra operaen i Paris, der et vansiret fantom holdt hus i de underjordiske korridorer og skapte uro.

Siden urpremieren i London i 1986 har Andrew Lloyd Webbers musikal vokst til å bli blant verdens mest populære. Mye står og faller på de magiske krefter til personen som har rollen som operafantomet.

Den rollen bærer Espen Grjotheim mesterlig. Forestillingen er helt klart bra før han entrer scenen, men med ham kommer den form for magiske øyeblikk alle forestillinger drømmer om.

I scenen der han har tatt med seg sangerinnen Christine til sin underjordiske tilværelse og synger den mektige, nydelige ”Nattens musikk” (Music of the Night) spiller han ut hele registeret av stille følsomhet, fortvilelse og kraft på en måte som betar, forfører og gir deg gåsehud. Hver tone og hvert ord sitter som spikret.

I den scenen rommes hele Andrew Lloyd Webbers fantasieggende hyllest til musikkens magiske krefter.

For dette er spenstig lek med musikksjangre. Operaen er utgangspunktet, og flere roller krever gode operasangere. Men rock, pop og høy-romantiske musikaltoner er aldri langt unna. Dette er utagerende 80-talls faktor med rokokko-stil som bakteppe.

Selve historien er like dramatisk som i enhver opera med respekt for seg selv; to menn elsker samme kvinne. Den ene er en pen greve, den andre en mann med maske som lever i skjul. Sistnevnte har den evne at han kan frigjøre kvinnens – Christines – musikalske talent.

I samspillet mellom Grjotheim og Mira Ormala som Christine spilles det sanselig ut på en forførende måte. Det er den gamle historien om den vakre kvinnen som ser det vakre hos en stygg mann. Hun lokkes av hans toneverden, men trekkes tilbake til virkeligheten.

Der er Raoul, absolutt hederlig spilt av Carl Lindquist, men kjemien mellom ham og Ormala – nydelige låter til tross – har ikke fantomets styrke.

Som nevnt er det slått på stortromma. Man har hentet inn Solveig Kringlebotn til å spille operadivaen Carlotta. Et primadonna-valg av ypperste klasse! Hun tilraner seg oppmerksomhet som er en operastjerne verdig. Drevne og dyktige musikalartister som Jannike Kruse og Hans Marius Hoff Mittet bekrefter sin pondus i sjangeren i noe mindre, men svært synlige roller.

Ensemblet forøvrig utfyller den sprudlende energien i forestillingen. I en scene som ”Maskeballet” blendes man av farger, kostymer, eventyrlig lekenhet og presisjon. Orkesteret er en vesentlig del av dette ensemble, og veksler effektivt mellom de forskjellige stilarter. Musikalsk ansvarlig Atle Halstensen, har laget fine norske sangtekster.

Hovedrollen i denne musikalen tilhøre musikken – og dens vidunderlige variasjoner og muligheter. I dette tilfellet dreier det seg om å spille ut et overdrevent drama på fullt alvor. Det gjøres her, med et operafantom med magi.

Her kan du lese mer om