AVVISER: Bokforlegger Arve Juritzen, her sammen med sin advokat Espen Haugan i lagsmannsretten, avviser at han snylter på det gode renomeet til Kvikk Lunsj ved å bruke sjokoladens velkjente fargestriper på omslaget til sine påskekrimbøker.

AVVISER: Bokforlegger Arve Juritzen, her sammen med sin advokat Espen Haugan i lagsmannsretten, avviser at han snylter på det gode renomeet til Kvikk Lunsj ved å bruke sjokoladens velkjente fargestriper på omslaget til sine påskekrimbøker.

Arve Juritzen i retten: - Jeg er ingen snylter

(VG Nett) Forlegger Arve Juritzen refererte til afrikanske flagg, rastafarianere, reggae, Andy Warhol og Willy Wonka, under sitt innlegg i ankesaken mot Freia og Kraft Foods Norge.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Arve Juritzen utga 1. april 2009 boken «Påskekrim» hvor omslaget lignet en Kvikk Lunsj.

Kraft Foods Norge AS, som kjøpte sjokoladeprodusenten Freia i 1993, saksøkte Juritzen Forlag AS, forlangte salget stoppet og bøkene inndratt fra butikkene.

Kravet fikk medhold i Oslo tingrett som fastslo at forlaget hadde brutt varemerkeloven og markedsføringsloven.

Juritzen anket dommen og i går kjempet han videre i Borgarting lagsmannsrett for retten til å bruke de røde, gule og grønne stripene, på fremtidige bokomslag i påskekrimserien som er blitt en stor suksess.

I sin innledning nedla Juritzens advokat, Espen Haugan, påstand om at dommen fra tingretten må oppheves og alle krav fra motaparten avvises.

- Dernest må retten vurdere hvorvidt Juritzen kan bruke de tre fargestripene på et bokomslag, tilføyde advokat Haugan.

Etter tre år med forhandlinger og forslag til løsninger står partene lenger fra hverandre enn noensinne.

- De har skjerpet sine krav og mener nå at de eier all bruk av striper med fargene rødt, gult og grønt, hevdet Juritzen.

- Det kan ikke være slik at en sjokoladeprodusent skal bestemme bruken av de tre vanligste fargene, la han til.

Ankesaken omfatter også et planlagt, men ikke benyttet omslag på «Påskekrim 2011», som viser blodige Kvikk Lunsj-lignende fargestriper med kulehull.

I mellomtiden er det utgitt ytterligere tre bøker: 2010-utgaven av «Påskekrim» hadde en blodig vott på omslaget. En blodig appelsin prydet 2011-utgaven, mens 2012-utgaven, som ennå ikke er utgitt, viser en mariusgenser formet som en pistol.

De tre første påskekrimbøkene med noveller av Norges mest kjente krimforfattere har solgt nesten 53.000 eksemplarer til sammen og blir mer og mer populære for hvert år.

Juritzen legger ikke skjul på at påskebøkene er blitt en gedigen suksess og hevder at forfatterne står i kø for å slippe til med krimnoveller.

I søksmålet mot Juritzen Forlag anførte Kraft Foods at omslaget til «Påskekrim 2009» utnyttet og utvannet Kvikk Lunsj-emballasjens anseelse og særpreg.

Kvikk Lunsj er blant Norges sterkeste varemerker, med en 75 år lang historikk, som produsenten ønsker å beskytte.

Sjokoladen er den 3. mest solgte i Norge og omsetter for 235 millioner årlig. Det selges 50 millioner plater hvert år, hvilket betyr at hver nordmann setter til livs ni Kvikk Lunsj i året.

Markedsundersøkelser viser at 77 prosent av alle nordmenn forbinder de tre fargestripene med Kvikk Lunsj.

Slett ikke rart saken fikk stor oppmerksomhet.

Per-Kristian Voss Halvorsen i reklamebyrået Los & Co fastslo i en kronikk at Kvikk Lunsj symboliserer påske nesten mer enn noe annet. Han anså det som naturlig at Kraft Foods vil kontrollere bruken av de tre viktigste stripene i hele den norske delen av bedriften.

Kraft Foods mener forlaget utnyttet Kvikk Lunsj-varemerket som salgsplakat for egen økonomisk vinning - og dermed krenket registrerte og innarbeidede rettigheter.

- Dette handler ikke om bruk av farger, men om utnyttelse av andres goodwill. Saken dreier seg ikke om ytringsfrihet, men om de konkrete bokomslagene. Det handler ikke om innhold, men om innpakning og vareslagslikhet, fastslo advokat Toril Melander Stene i sin innledning.

REAGERTE: Omslagets likhet med varemerket Kvikk Lunsj fikk Kraft Foods til å reagere og kreve utgivelsen stoppet før lanseringen 1. april 2009. Foto: Simen Grytøyr

- Juritzen valgte et bokomslag som gir assosiasjoner til påske. Nordmenn forbinder Kvikk Lunsj med påske, fjell og friluft. Dette er brukt i vår markedsføring siden starten, fremholdt advokaten.

Juritzen mener at Kraft Foods ikke kan nekte ham å bruke de tre fargestripene, fordi registreringen av varemerket Kvikk Lunsj først og fremst omfatter sjokoladeprodukter - ikke bøker.

Han viser også til at patentstyret i Norge har godtatt at forlaget kan bruke tre striper med rødt, gult og grønt på bokomslag.

Dommen i Oslo tingrett refererer til det såkalte Kodak-vernet for velkjente varemerker, som betyr at varemerkerett også kan oppnås uten registrering, så fremt varen eller tjenesten er velkjent og godt innarbeidet.

Det betyr at ingen, uten samtykke, kan bruke tegn som er identisk eller ligner varemerket for varer av samme eller annet slag, hvis bruken medfører urimelig utnyttelse eller skader varemerkets særpreg eller anseelse.

- Vi kan ikke akseptere at noen legger seg i kjølvannet og snylter på Kraft Foods Kodak-beskyttede varemerke, fremholdt advokat Melander Stene.

Ifølge hovedvilkårene for registrering av varemerker kan ikke slike inneholde offentlige våpen, flagg og emblemer.

Juritzen brukte den såkalte flaggbestemmelsen for alt det er verdt i ankesaken.

- Rødt, gult og grønt er primærfarger. De gir oss noen av de sterkeste sanseinntrykkene. Dette er signalfarger som fanger vår oppmerksomhet, presiserte han i et inspirert partsinnlegg, som omfattet bruk av prosjektor og lysbilder, slik at han kunne få frem sine poenger.

- Jeg regner med at fargene ble valgt til emballasjen på Kvikk Lunsj fordi de synes godt på avstand.

Juritzen drodlet videre for å illustrere sitt poeng om at Kraft Foods ikke kan kreve enerett av bruken av røde, gule og grønne fargestriper.

- Jeg beskyldes for uetisk forretningsmoral og snylte på andres goodwill, men jeg er ingen snylter. Det handler om å la seg inspirere og assosiere, og jeg er ikke alene om det, påsto forleggeren.

- Det første trafikklyset ble montert i 1868 i Storbritannia, men trafikklyset vi kjenner i dag med rødt, gult og grønt lys, ble tatt i bruk i Detroit i 1920, lenge før Kvikk Lunsj var etablert, fastslo Juritzen.

SAMME FARGER: En tilhenger svinger flagget til Ghana under fotball-VM i Sør-Afrika. Fargestripene er de samme som på emballasjen til Kvikk Lunsj, påpekte Arve Juritsen i retten.

- I afrikanske land forbindes disse tre primærfargene med frigjøring. Hele 29 land bruker signalfargene i sine flagg, blant andre Etiopia og Ghana, samt Bolivia og Litauen.

- Dette er grunnfargene i det etiopiske flagget, sa han og pekte på fremvisningslerretet.

- Det samme flagget brukes av rastafarianere over hele verden. Gjennom rastakulturen og deres musikk, reggae, er dette kultfarger som brukes i en rekke sammenhenger og i kommersielle produkter, doserte Juritzen.

Deretter viste Juritzen frem et foto av et badehåndkle med en marihuanaplante i rødt, gult og grønt.

- Dette er en vare som selges i Norge, men det har ikke Kraft Foods hengt seg opp i. Fargekombinasjonene finnes over alt og bruken er ikke unik for Kvikk Lunsj, fremholdt Juritzen.

Han ramset så opp en lang rekke kommersielle produkter som bruker fargestripene og viste bilder av hver enkelt vare.

- Dette er omslaget til «Den lille stygge sjokoladeboka (det var noen hemmeligheter Willy Wonka aldri fortalte)» hvor omslaget er identisk med motivet og fargene på emballasjen til Freias melkesjokolade. Dere kjenner igjen den ikoniske kua, spurte Juritzen.

REAGERTE IKKE: Her mottar Arve Juritzen "Den lille stygge sjokoladeboka" med melkesjokolade-omslag av NRK før rettssaken i Oslo Tingrett. Kraft Foods likte ifølge Juritzen ikke boka, men selskapet iverksatte ingen tiltak. Foto: Aleksander Andersen/Scanpix

Simen Sætres bok er utgitt av Spartacus Forlag handler om den globale sjokoladebransjen og gir innblikk i temaer som barnearbeid, råvareøkonomi, maktkonsentrasjon i storselskap og fedmeepidemi.

- Forleggeren fikk en henvendelse fra Freia som ikke var glad for boken, men det skjedde ikke noe mer. Freia mente kanskje de var best tjent med å la saken ligge på grunn av innholdet, bemerket Juritzen.

Retten fikk se Andy Warhols malerier av suppeboksene til amerikanske Campbell. Juritzen unnlot heller ikke å nevne at Freia i 1935 hentet inspirasjon fra den britiske sjokoladen Kit Kat da selskapet begynte produksjonen av Kvikk Lunsj i 1937.

- Det handler om å være synlig, understreket forleggeren.

- Kraft Foods har også latt seg inspirere, fastslo Juritzen.

Han viste til Roald Dahls bok «Charlie og sjokoladefabrikken», hvor eieren Willy Wonka har plassert gullbilletter i fem av sjokoladene sine og premierer vinnerne med et besøk på fabrikken.

- Og nå har Freia laget kampanjen «Finn gullbilletten» rundt sin kjente melkesjokolade, hvor vinnerne får en drømmedag på fabrikken, konstaterte Arve Juritzen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder