TAR BØLGEN: Tvillingene, ved én av dem,klar for bølgetopper. Foto: Eirik Evjen/NRK

TV-anmeldelse «Twin»: Identitetskrise i praksis

Kristofer Hivju surfer mest på historisk storhet i sin første rolle etter «Game of Thrones».

VG:s terninger viser 3 prikker

«Twin»
Norsk drama i åtte episoder
Med: Kristofer Hivju, Rebekka Nystabakk, Mathilde L. H. Cuhra, Gunnar Eiriksson, John Sigurd Kristensen, Ellen Birgitte Winther m. fl.
Serieskaper: Kristoffer Metcalfe
Premiere på NRK1 og NRK TV søndag 27. oktober
Sendes søndager

Premisset i denne dramakrimmen er passe tabloid og forutinntatt: Identiske tvillinger er så ekstremt identiske at de kan bytte plass i hverdagen uten at noen kjenner dem igjen.

«Twin» (ja, den har av en eller annen grunn engelsk tittel) har i forkant vært frontet av Hivju, siden det er han som spiller to tvillingbrødre. I praksis er ikke det noe han gjør særlig mye. Vebjørn Enger, som gjør en tjue år yngre flashbackversjon av brødrene, har vel så mange utfordringer med å være øye til øye med seg selv. Ikke til forkleinelse for noen.

Tvillingene er surferbomsen Erik. Sliter med likviditet og andre trauste A4-krav. Og Adam. Vellykket med kone og familie, med kontroll på det meste. Begge fra Notodden, boende i Lofoten, uten kontakt seg i mellom de siste femten årene.

Plutselig må den ene ta over den andres liv.
En passe god idé, som dessverre ikke blir nervepirrende nok.
«Nå man dør, så dør man ikke på ordentlig. Man fortsetter bare å leve som noe annet», som en karakter sier i en av de første episodene.

les også

TV-anmeldelse Game of Thrones: Grei stemning før lokal zombieinvasjon

BÅT: Rebekka Nystubakk som den ene tvillingenes kone gjør en fantastisk rolle, og er den som i praksis styrer denne skuta. Foto: Eirik Evjen/NRK

Den egentlige hovedrollen er Rebekka Nystubakk, i rollen som Adams kone, Ingrid. Nationalteaterskuespilleren har, med unntak av tilstedeværelse i «Mot naturen» (2014) for det mest holdt seg på scenen. Hun viser et følelsesspekter som innebærer angstfylt frustrasjon, forbannet desperasjon og manisk tildekkende sannhetssandpåstrøer. Etter dette bør vi få se henne mer på skjermen. Også Mathilde L. H. Cuhra som gjør en overbevisende birolle Adams datter, må trekkes fram.

Hivju er selvsagt mer kjent for å spille skjeggete kjempedreper i Westeros. Her får man se ham med kortere fjeshår, ganske mye naken bakfra, og som skuespiller med noen flere kapasiteter enn memet der han ser på Brienne.

Lekkert filmet, javisst. Flott natur, absolutt. Det er bare å gratulere turistkontoret i Lofoten med enda flere tilreisende til sommeren.

les også

TV-anmeldelse «Magnus»: Sinnsykt og fantastisk

PÅ TRAPPENE: Tvillinger, ved begge to, i sitt første møte på femten år. Foto: Eirik Evjen/NRK

Helheten er derimot en såvidt passe seig nordisk noir. En historie som sliter med for mange flate bipersoner, samt en overraskende keitete Hivju. Det søkes å tilføre tvillingbrødrene ulike bakomfortellinger, men konfliktene i nåtiden blir aldri helt tatt ut. Egentlig bryr man seg ikke noe særlig om noen, før i en rørende scene helt på slutten.

Dessuten skal man akseptere noen menneskelige feilkoblinger for at premisset fungerer. Selv har jeg eneggede tvillingsønner. De har selvsagt gått på skolen forkledd som hverandre, men jeg tror ikke engang de ville klart å sannsynliggjort en slik dekkoperasjon. Uavhengig av at folk som har kjent dem hele livet, ikke vet hvem som er hvem.

For hvor ofte ser vi bare det vi tror vi ser, og ikke det som faktisk er der, føles som den egentlige problemstillingen her. Det kommer man ikke helt fram til. Selv om denne identitetskrisen er den mest utfordrende delen ved å være nettopp tvilling.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder