Blank seks'er for blanke messingen

RAMPELYS

Mine damer og kvinner - svaret på det dere først og fremst lurer på er: ja! Dere FÅR se snoppen til Sven Nordin.

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:27

Så til den kunstneriske vurderingen:

«I blanke messingen» er ikke bare - unnskyld uttrykket - blott til lyst, men noe så sjelden som underholdningsteater med mening. Det er en forestilling med flere lag, befolket av en gjeng særdeles sjarmerende skuespillere og lekende satt i scene av vår fremragende musicalregissør - Runar Borge.

Høstens humørpille

Dertil: et solid 12-mannsorkester med disiplinert trøkk og en ballett som har svingt seg over parketten en gang før. Summa sammensurium snakker vi om høstens definitive humørpille på våre skrå hovedstadsbredder.

Filmen fikk jeg ikke med meg, og andre sceniske versjoner av «The Full Monty» har jeg heller ikke sett (det finnes også et rent talestykke), følgelig er disse linjer tuftet på en jomfrunalsk opplevelse av det disse gutta har å fare med.

Og det var altså mer enn nok til å imponere VGs mann. Det er med andre ord ingen som helst grunn til at forestillingen forblir en offentlig hemmelighet forbeholdt vorspielfnisende jentelag eller syklubber på bytur. Beretningen om de seks mannlige stripperne som til syvende og sist tar'n helt ut, er en like hvinende munterhet for heterofile menn i sin beste alder og overvekt, om ikke mer . . .

For den som har befunnet seg i eksil i Turkmenistan de siste seks år, eller av andre grunner har unngått å høre om «The Full Monty», handler det altså om seks langtidsledige fra Sheffield som, oppildnet av interessen en passerende Chippendales-trupp makter å reise hos stedets kvinner, i pengenødens stund bestemmer seg for å gjøre noe tilsvarende. Men en vesentlig forskjell: å avdekke også det vesentligste.

Dreamteam

OK, så tar det innpå tre timer før Nordin & Co. kommer til poenget, som du attpåtil risikerer å gå glipp av om du blunker.

Men det er en henrivende stund frem til klimaks, med mye humor, masse humør, stor ømhet og et hjertevarmt møte med hverdagsmennesker av i dag. «Love Conquers All» heter det i en annen berømt musikal. Her er det samholdet på kryss og tvers av vennskap og forhold som seirer, og som gir seks «tapere» fornyet respekt og selvfølelse når buksa faller.

Runar Borge har virkelig hatt et dreamteam å boltre seg med: Sven Nordin er både kjekkas i gata og sårbar pappa der han setter det hele i gang for å hoste opp nok penger så han ikke skal miste foreldreretten til sønnen sin. Tommy Steine er overbevisende som den slentrende Dave, en mann som egentlig sliter mer med selvbildet enn trivselsvekten.

Stor komedie

Dag Vågsås er senioren på laget og spiller stor komedie, men også hans tilsynelatende patetiske rollefigur byr på varmt hjertelag. Guri Schanke, som hans kone, er utmerket på plass i så vel komediespillet som dans og sang (en flott musicalartist!). Men den som virkelig stjæler shåvvet - store lille Grethe, i rollen som særdeles forhenværende artist, numera repetitør for strippegutta - gjør det uten å blottlegge annet enn sin formidable begavelse.

Vel har forestillingen sine skjønnhetspletter;den halter litt her, er lang nok, lovlig tynn innimellom, og den er for tjukk der. Men den har en ekte, klumsete menneskelig sjarm.

Og det er nettopp det dette handler om.

Så derfor: blank sekser til Blanke messingen.

YNGVE KVISTAD