Se det nye Nasjonalmuseet i fugleperspektiv

193 luftige stigetrinn under prosjektdirektør Steinar Støre, vokser Nord-Europas største kunstmuseum frem.

Publisert:

Fra den høyeste heisekranen på byggetomten har toppsjefen utsikt over Oslofjorden, Oslo rådhus, Aker Brygge og byggearbeidene på innsiden av gjerdet ved Vestbanen.

De siste årene har det vært parkeringsplasser på tomten bak den gamle Vestbanebygningen.

Nå er det nye nasjonalmuseet i ferd med å ta form akkurat der.

Mer enn 54.000 kvadratmeter bygningsmasse skal fylle kvartalet bak Vestbanebygningen og Nobels fredssenter. Det strekker seg helt opp til Munkedamsveien og House of Oslo.

Bygningene skal være innflyttingsklare i 2019, og åpner for publikum i 2020.

Ny sjef: Karin Hindsbo overtar som direktør ved Nasjonalmuseet

– Der nede ser du det som skal bli Munch-salen. All Munch-kunsten vil få sin egen avdeling, sier Steinar Støre, og peker mot sjøsiden av byggeplassen.

Munch-kunsten han snakker om, er den som i dag befinner seg på Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Det vil blant annet si ikoniske verker som Madonna, Pikene på broen, Livets dans, Pubertet, og de tidligste versjonene av Skrik.

All kunsten som finnes på Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst skal hit. Det samme gjelder gjenstandene fra Kunstindustrimuseet.

– I de 91 utstillingssalene på Vestbanen blir det plass til mye mer enn det som er tilgjengelig for publikum på de eksisterende museene i dag, sier han.

Når kveldsmørket senker seg over Oslo, vil lyset fra alabasthallen bli et nytt landemerke i området mellom Aker Brygge og rådhuset.

Veggene i utstillingshallen blir transparente. Men selv om hallen kalles «alabast», vil veggene i virkeligheten bestå av resirkulert glass.

Fasadene på resten av museet skal kles med Oppdals-skifer.

Omstridt kunstflytting: Det store kunsttyveriet

Vaier i vinden

Prosjektdirektør Støre pleier å legge sin ukentlige befaring på bakkeplan, men da VG møter ham er det tid for å ta det store overblikket. Derfor klatrer han de 193 trinnene opp til toppen av den høyeste kranen.

Vinden biter i kinnene. En vind vi ikke la merke til nede på bakken. Han nyter utsikten.

Kranfører Danial Saliki i førerhuset er vant til den. Både utsikten og vinden.

Noen ganger vaier hele kranen. Det er noe han må ta hensyn til når han med stor presisjon lemper flere tonn tunge betongelementer på plass.

I sitt to kvadratmeter store kontor er det Daniel som er sjefen.

Han bestemmer at det er lov å røyke. Han har sigaretter og askebeger innen rekkevidde fra arbeidsstolen. Men ingen kaffekopp. Han tar heller ingen morgenkaffe før han klatrer opp til jobben om morgenen.

Toalettet er på bakkeplan. 193 stigetrinn lenger ned.

Gjenbruksdebatt: Å slå opp med historien

Ferdige på bakkeplan

Bygningsmassen på bakkeplan er snart ferdig. Nå skal det bygges i høyden.

– I løpet av høsten og vinteren kommer vi til å reise hele råbygget som i bakkant går opp i fem etasjer, forklarer Støre.

Museet skal bygges med materialer som skal tåle tidens tann og eldes med verdighet. Prosjektet har også høye miljøambisjoner når deg gjelder klimagassutslipp, energi, materialvalg og bygningstekniske løsninger.

Det er også av miljøhensyn det øverste taket blir dekket med sedum.

– Det er en plantevekst som er energisparende og som magasinerer regnvann, slik at belastningen på avløpssystemet i byen reduseres, forklarer Støre.

Det grønne sedumtaket blir ikke åpen for publikum. Men det blir takterrassen på sjøsiden.

Ifølge kommunikasjonsleder Birgitte Bye vil den få fabelaktig utsikt over fjorden og Akershus festning.

Målet er at museet skal bli et profilert kulturbygg, et senter for visuell kunst og møtested for mennesker i alle aldre.

Publisert: