HOPPER ETTER WIRKOLA: Diane Kruger og Demián Bichir i rollene som Sonya Cross og Maco Ruiz i «The Bridge». Foto: FX/FOX

TV-anmeldelse: En bro kopi

Den amerikanske versjonen av «Broen» slår ikke originalen, men «The Bridge» er en vellaget krimkopi.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

TV-PREMIERE: «THE BRIDGE»

FOX, mandager kl. 21.55

Amerikansk krimserie i 12 episoder

VG:s terninger viser 4 prikker

Den siste i rekken gode skandinaviske filmer og TV-serier amerikanerne ikke nøyer seg med å se tekstet, men vil lage egen versjon av, er «The Bridge».

Som tittelen antyder, er serien en «remake» av «Broen» - den populære svensk/danske samarbeidsproduksjonen som skylte kaldt vann i årene på skandinaver flest i 2011, og siden har gått sin seiersgang verden over.

Mens originalen tok utgangspunkt i Øresundbroen og grensen mellom Danmark og Sverige, starter vi nå på en bro mellom USA og Mexico, et bindeledd mellom El Paso og Juárez. Det kjølige duskregnet over urbane København og Malmö er byttet ut med stekende sol i golde ørkenområder, men historien er på overflaten den samme:

Etter en plutselig mørklegging av broen oppdages et lik som er plassert nøyaktig på landegrensen. Offeret er en amerikansk dommer med kontroversielle synspunkter på innvandring, og når det viser seg at saken også forgrener seg til Mexico, må den amerikanske politietterforskeren Sonya Cross, og Maco Ruiz, en meksikansk etterforsker, lære seg å samarbeide.

At Ruiz, spilt av Demián Bichir (Fidel Castro i «Che»-filmene og Esteban Reyes i «Weeds»), er stereotypt latino-sjarmerende og flørtende, hjelper lite når Sonya, spilt av Diane Kruger fra «Inglourious Basterds» og «The Host», er blottet for sosiale antenner. Årsaken til det røpes lengre ut i serien, for dem som skulle ha klart å ikke få det med seg gjennom all omtale av serien.

Det er umulig ikke å sammenligne rolleprestasjonen til Bichir og Kruger med det Sofia Helin og Kim Bodnia presterte i «Broen». Og der kommer skandinavene best ut. Mye mulig fordi de satte fasiten.

Mens Helins sosialt ukomfortable etterforsker var selvsikker i sin annerledeshet, virker Krugers versjon nærmest redd og usikker. Det kler ikke serien. Bodnias motvekt var sjarmerende i sin likefremhet, ikke fordi han forsøkte å sjarmere, slik man får inntrykk av at Bichir gjør.

Foruten de geografiske kontrastene, ligger «The Bridge» veldig nær opptil originalen. I scenen der den kvinnelige etterforskeren skifter t-skjorte rett foran alle på kontoret, er Helins BH selvfølgelig byttet ut med en mer dekkende sportstopp på Kruger, men ellers er det flere likheter enn forskjeller.

Det innebærer også at den FX-produserte versjonen er en spennende, vellaget krimserie med stadig nye vrier rundt hvert lik. Men i motsetning til «Forbrytelsen» og «The Killing», der jeg syntes den engelskspråklige versjonen var like spennende som originalen, nettopp fordi den var annerledes nok, mangler «The Bridge» spenningsmomenter for dem som har sett originalen.

Merk at det er dommen basert på én episode - «The Bridge» skal vare i 12, og det kan bli spennende å se hvordan de andre tematikkene i «Broen», som fattigdom og klasseskille, er «oversatt» til amerikansk.

Har du ikke sett den skandinaviske originalen, er det ingen grunn til at ikke «The Bridge» skal holde deg klistret til skjermen i sommer.

Seriens visuelle verdi er ikke vurdert her, da anmelderkopien jeg så var så grovkornet at det nærmet seg Commodore 64-pixellering.

INGVILL DYBFEST DAHL

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder