MIMIR OG MAMMA: Kjærligheten er vanskelig når kreften trenger seg imellom. Mimir Kristjansson har skrevet bok om mamma Marit Wilhelmsen, kampen hennes mot kreften og livet på trygd.

MIMIR OG MAMMA: Kjærligheten er vanskelig når kreften trenger seg imellom. Mimir Kristjansson har skrevet bok om mamma Marit Wilhelmsen, kampen hennes mot kreften og livet på trygd. Foto: Privat

Mammaen til Mimir Kristjansson har vært kreftsyk i 23 år – på skolen kjøpte han hasj til henne

Da Rødts ordførerkandidat i Stavanger skulle skrive bok om mennesker på trygd, slet han med å finne case. – Jeg har aldri tenkt på mamma som trygdet, men som kreftsyk lærer.

Da «Farmen kjendis»-aktuelle Kristjansson var ti år gammel fikk mamma Marit tilbakefall av kreften. Siden den gang har hun vært syk, gått på utallige behandlinger og inntatt hauger av sterke medisiner, forteller han.

Kristjansson bestemte seg for å skrive en bok om trygdefolk, for å ta et oppgjør om hvordan trygd for mange var forbundet med skam.

– Vi snakker om navere og trygdebeist, som om den jevne uføretrygdede var en slags snylter. Men sannheten er at de aller fleste uføretrygdede er som mamma, de er alvorlig syke. Da trenger vi ikke at samfunnet påfører dem skam på toppen av alt det andre de sliter med, og det mener jeg en del politikere gjør når de snakker om trygdebølge og trygdebombe og alt det der, sier han.

Fordommer og trygdefolk

Kristjansson visste imidlertid ikke hvem han skulle bruke som case, han kjente jo ingen på trygd. Helt til en kompis spurte ham «har ikke moren din vært trygdet i 15 år?».

– Jeg har aldri tenkt på mamma som trygdet, men som kreftsyk lærer. Så tenkte jeg at sånn er det for alle andre også, de har jo ikke trygden som identitet. For en trygdeunge som meg, er det vanskelig å skjønne at det er ens egne det gjelder. Det bildet jeg har hatt av trygdede folk har vært så fordomsfullt. Jeg har sett for meg mer en Trump-velger, sier han.

les også

Kristjansson blir ordførerkandidat for Rødt

Selv ikke da Marit Wilhelmsen spurte sønnen om han ikke kunne skrive en bok om hennes liv, gikk lyset opp for ham.

– Jeg svarte at «det har jeg ikke tid til, jeg skal skrive noe venstreradikale greier, du har bare en personlig skjebne som ikke er interessant for andre». Så gikk det opp for meg at den personen jeg lette etter var min egen mor, forteller Rødt-politikeren.

Pårørendeskam

«Mamma er trygda» er ikke en bok om en totalt selvoppofrende sønn, men om en sønn som heller vil komme to timer for tidlig på flyplassen enn å sitte ved sykehussengen og se på «The Kardashians» med sin syke mor.

les også

«Farmen kjendis»-deltager røpet exit i sosiale medier: – Noen ganger glipper det

– Jeg tror det er en ting som er veldig vondt for mange – pårørendeskam. Vi har nesten alle på et tidspunkt syke eller gamle foreldre, som det er viktig å være der for. De trenger deg jo hele tiden, samtidig vet alle som har vært i en slik situasjon at det går ikke, det er ingen som orker det. Jeg er jo ikke eldre enn at jeg fortsatt oppfører meg som en tenåring når jeg er med moren min. Ofte etterpå tenker jeg «herregud, var det nødvendig å være så kjip», forteller han.

En liten brun klump

Boken er også en historie om en sønn som var så desperat for å hjelpe moren sin at han i tredje klasse på videregående oppsøkte skolens dealer. Han hadde lest at hasj kunne være smertelindrende, og tok med seg et gram hjem til barndomshjemmet i Stavanger.

– Det vanskeligste med å skrive om det, er alle reaksjonene jeg frykter å få. Men moren min har proppet i seg morfin siden 1996, hun har gått på det tyngste av medisiner. Hvis hun kan finne glede i å røyke hasj, opprører ikke det meg moralsk, sier Kristjansson.

Han forteller at han kom hjem med den brune klumpen et par ganger, men at det alltid var på eget initiativ.

les også

Ruben og pappaen fant tilbake til hverandre da kreften rammet

– Hun ba meg aldri om det. Jeg hadde jo hørt at det skulle hjelpe, og det virket det jo som det gjorde også. Om det er noe som kan hjelpe alvorlig syke mennesker til mindre smerter og bedre liv, så tror jeg vi må være åpne for det.

Ikke boken hun så for seg

Det var ikke første gangen et av hans politiske prinsipper ble satt på prøve. Moren har lenge vært opptatt av muligheten for aktiv dødshjelp, når livet bare er et forlenget dødsleie. Når det en dag blir verre enn verst, om ikke Kristjansson kunne «koble henne fra» om ikke legene ville.

– Jeg hadde jo aldri i livet klart det. Også hadde jeg jo havnet i fengsel. I utgangspunktet er jeg imot aktiv dødshjelp, men jeg tror det er et dilemma vi friske ikke tenker gjennom. Vi blir ikke tvunget til å ta stilling til om det er vits å leve.

les også

Ny forskning om eggstokkreft: – Et gjennombrudd

Han legger ikke skjul på at historien har vært vanskelig å skrive. For moren har det også vært vanskelig å lese.

– Da min mor spurte om jeg ikke kunne skrive en bok om henne, hadde hun ikke sett for seg dette. Hun hadde sett for seg at jeg skulle skrive om livet som en sterk kvinne på 80-tallet, ikke den delen av livet hvor hun var på sitt svakeste.

Marit Wilhelmsen har lest og godkjent omtalen av henne før denne saken er publisert.

BESØK I HOVEDSTADEN: Mimir og mamma på besøk i Oslo i 2002, samme år som Marit ble diagnostisert med skjelettkreft. Foto: Privat

Hjemme igjen

Kristjansson har nå flyttet tilbake til barndomshjemmet i Stavanger, sammen med samboeren og deres to år gamle datter. Moren har flyttet til en leilighet noen kvartaler unna. Som vanlig går helsetilstanden opp og ned. Noen dager passer hun barnebarnet i noen timer, andre dager er soveromsgulvet milevis unna sengekanten.

– Har man foreldre som henger litt med hodet, er det bare å få barn, spøker politikeren.

– For syke og gamle folk er følelsen av å ikke være til nytte, men å være til bry, ofte verre enn de plagene man har. Jeg tror hun lever mye på det lille hun kan hjelpe til med.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder