Ikke alt du har hørt er sant - her er mytene om eidsvollsmennene

GRUNNLOVENS HUS: Eidsvollsbygningen, her i nyrestaurert versjon, var sentrum for begivenhetene våren 1814. En mystisk afrikansk pipestapper har på ukjent vis skrevet seg inn i historien, selv om det ikke finnes bilde av ham. Foto: TERJE BRINGEDAL

Mannen i kottet på Eidsvoll: - En skrøne

Sto det virkelig en sort slave i kottet under Riksforsamlingen på Eidsvoll? Nei, sier historikere og avkrefter samtidig mange andre myter.

  • Catherine Gonsholt Ighanian

Artikkelen er over seks år gammel

Eidsvoll 1814Grunnlovsjubileet 2014 - stortinget.nowww.grunnlovsvegen.no - Hosted by JKSOLUTION

Historien er dramatisk og fascinerende. Men den fargede mannen Sambo har mest sannsynlig aldri eksistert.

I mer enn hundre år har nordmenn trodd på det som har blitt skrevet og fortalt - nemlig at Sambo skjenket konjakk til eidsvollsmennene under Riksforsamlingen i 1814.

Sambo skal ha vært ansatt som såkalt pipestapper for husets eier, Carsten Anker. Sambo satt i kottet inntil røykeværelset. Hver gang noen av eidsvollsmennene klappet i hendene, løp han ut og stappet pipene deres.

Kastet i ovnen

Sambo skal ha endt sine dager på dystert vis. Historien forteller at arbeidere på jernverket dyttet ham levende inn i en masovn med hodet først, etter at Sambo skal ha spionert på dem for Anker.

Forfatter Karsten Alnæs (75) og historiker Torleif Hamre (53) avfeier begge Sambo.

- Carsten Ankers bror, Peter Anker, skal ha brakt med seg tjeneren fra Trankebar, der han var generalguvernør i den danske ostindiske kolonien. Men dette er en skrøne. Hadde en så dramatisk hendelse skjedd, ville det vært notert ned, og vi ville hatt skriftlige kilder, sier Alnæs, som er VGs 1814-ekspert i jubileumsåret.

FORFATTER: Karsten Alnæs. Foto: MATTIS SANDBLAD

- Blitt fremstilt som sant

Det var ikke uvanlig at velstående europeere betraktet fargede hus-slaver som statussymbol, men heller ikke Hamre, som er tilknyttet Eidsvoll 1814, tror på historien om Sambo.

- I guidenes fremstillinger opp gjennom årene har dette blitt fremstilt som en sannhet, sier Hamre.

- Men hvordan kan en slik historie oppstå og leve så lenge?

- Opphavet er en eldre mann på Eidsvoll Verk, som på slutten av 1800-tallet skal ha fortalt dette til konservator og forvalter Albert Lange, som igjen skrev det ned. Historien ble på 1950-tallet gjentatt av konservator Carl Gunnarsson, og siden har den blitt gjengitt i mange bøker, forteller Hamre.

HISTORIKER: Torleif Hamre. Foto: EIDSVOLL 1814

Historikeren synes det er morsomt å se at det oppstår ulike varianter av historien.

- Det hevdes også at Sambo ble deprimert og druknet seg. Denne versjonen kan være en smitte fra de øvrige drukningshistoriene på Eidsvoll.

Mulig opphav

Hamre mener at selv om det aldri var en afrikansk tjener til stede under Riksforsamlingen, så blir det for skråsikkert å avskrive hele historien som tull. Han har følgende teori:

- Da Eidsvoll ble et offentlig kulturminne, samlet de inn bilder av viktige menn i Norge, deriblant av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve fra 1600-tallet. Der er han avbildet med en sort gutt. Gutten, som fikk navnet Christian Hansen Ernst, eksisterte og ble senere den første afrikanske embetsmann i Norge. Dette kan ha vært opphavet til Sambo-historien. Bildet henger nå i Rikssalen.

HENGER I RIKSSALEN: Dette bildet av Ulrik Fredrik Gyldenløve og hans sorte tjener er fra 1600-tallet. Foto: CATHERINE GONSHOLT IGHANIAN

- Og navnet Sambo?

- Det er garantert bare tull. Svarte tjenere fikk kristne, danske navn, forteller Hamre, som mener det er helt naturlig at de fleste tar historien for god fisk.

- Det er ingen grunn til å hovere eller være rystet. Sånn er det med mye av den informasjonen vi tar for gitt. Vi går sjelden til de primærkildene, men stoler på andre.

LES OG SE VGTV: Hadde du turt å jobbe her?

... OG HER ER FLERE MYTER

* OM KONA: Karsten Alnæs forteller at det ikke stemmer at Carsten Ankers kone Hedevig tok imot prins Christian Frederik i Hvidestuen på Eidsvoll 10. april 1814.

- Aftenpostens tegner Ulf Aas har til og med tegnet denne og en annen hendelse. Hedevig Anker oppholdt seg i København og var ikke til stede under Riksforsamlingen. Dessuten kom prinsen til Eidsvoll 9. april, og ikke 10, slik det er fortalt i dagboken til Fredrik Meltzer. Dette fant man ut av først for to år siden, så det har faktisk stått feil i historiebøkene.

BENKEMYSTERIUM: Kilder omtaler både to og tre benkerader i Riksforsamlingen. På Oscar Wergelands bilde (øverst) er det tre benker på hver side. Bildet under er fra nyrestaureringen. Foto: NTB SCANPIX og TERJE BRINGEDAL


* BENKENE: På Oscar Wergelands berømte maleri fra Rikssamlingen ser man tre benkerader. I det nyrestaurerte bygget er det bare to, og Alnæs forklarer at det var bare to rader.

Bildespesial: Nyrestaureringen har kostet 350 millioner

* SPION: Alnæs avfeier også ryktene om at en mystisk mann skal ha sneket seg inn i prinsens leilighet dagen før prinsen kom.

- Dette er uoppklart, men trolig en skrøne.

* LYTTEKAMMER: - Flere tilhengere til Herman Wedel Jarlsberg fortalte at Christian Frederiks adjutant Schwarz hadde sitt eget lyttekammer i annen etasje i paviljongen der Peder Anker residerte. Om kveldene lå Schwarz på gulvet med øret inntil plankene for å fange opp setninger som kunne avsløre strategien til det såkalte svenskepartiet. Dette stemmer ikke, sier Alnæs.

KARSTEN ALNÆS OM DE DRAMATISKE DAGENE I 1814

* UEKTE BARN: Alnæs avkrefter at prins Christian Frederik fikk 12 barn utenfor ekteskap, og at han hadde en pike av folket i sin seng på Eidsvoll.

- Det er Henrik Wergeland som antyder det. Tallet 12 er grepet ut av luften, og historien om bondejenta i prinsens seng er neppe mer enn et rykte.

* BILJARDROMMET: Torleif Hamre avviser at eidsvollsmennene spilte biljard.

- Mange som kommer hit, savner biljardbordet. Carsten Anker kjøpte nok et sånt, men det er tvilsomt om han noen gang fikk montert det. Vi vet helt sikkert at det ikke sto der i 1814, for da brukte de rommet som spisesal.

* NORDLENDINGENE: Mange tror at representanter fra Nord-Norge prøvde å rekke fram til Rikssamlingen, men at de ikke nådde frem før Grunnloven var signert. Dette stemmer ikke.

- Nordlendingene visste at de ikke ville rekke det, så de reiste aldri. Det er også en myte at de ble holdt utenfor. Det ble gjort alt som var mulig for at nordlendingene skulle være med, forklarer Hamre.

Bakgrunn: Hvor mange nordlendinger ser du på dette bildet?

* FATTIGSTEMPEL: Hamre omtaler det som feilaktig når man omtaler Norge i 1814 som et av Europas fattigste land.

- Norge skilte seg ikke ut som et særskilt fattig land, selv om det er en myte som fortsatt finner veien til nyttårstaler. Kanskje skyldes det at jo dårligere utgangspunktet er, jo mer fantastisk blir historien om veien til å bli et av verdens rikeste land?

* JØDEPARAGRAFEN: «Statt upp dei som ikkje vil ha jødar i landet», skal bonden og Eidsvollsmannen Teis Lundegaard ha reist seg og sagt.

- Ille som det var, ble dette grundig behandlet. Jødeparagrafen var ikke et innfall som det kan høres ut som, forklarer Hamre.

- Ingen andre enn representanten Thomas Bryhn fra Råbyggelag forteller om dette. Jacob Aall tror ikke på at det skjedde slik. Ikke jeg heller, sier Alnæs.

* DUKKEROMMET: Hamre forteller at Anettes dukkeværelse «som alle har hørt om», trolig aldri var det. Datteren i huset var nemlig 17 år da hun kom til Eidsvoll og lekte nok ikke lenger med dukker.

DISKUTER: Hva tenker du om mytene? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen.

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del dine historier og bilder her

FLERE NYHETER OM GRUNNLOVSJUBILEET

Les også

  1. 2. mars 1814: Den første norske «regjering»

    For 200 år siden i dag, utnevnte Christian Frederik den første norske «regjering» i moderne tid.
  2. Lesernes kåring: Krigsseilerne de viktigste nordmenn siden 1814

    Etter at over 22.000 har stemt på sin favoritt blant juryens 100 viktigste nordmenn de siste 200 årene er det en…
  3. Teateranmeldelse Riksteateret: Friskt og folkelig

    Lagarbeidet er godt, sprekt og folkelig når Riksteatret tar pulsen på det norske folk anno 2014.
  4. Teater: Konstitusjonell bagatell

    Grunnlovsjubileet er ingen spøk. Før nå.
  5. Grunnlovs-reform kan ende i ingenting

    Politikerne på Stortinget er langt unna enighet om hvordan Grunnloven skal moderniseres.
  6. Karsten Alnæs blogger: Det underlige valget

    Det var stinn fullt i kirkene på Østlandet den 25. februar 1814, for i dag skulle det holdes høymesse og valg.
  7. Derfor er det ingen nordlendinger på dette bildet

    Hele Norge feirer at det er 200 år siden Grunnloven ble signert. Det faktum at Nord-Norge ikke var representert…
  8. Hun ble for sterk kost for eidsvollsmennene

    Nakne Venus var for drøy da eidsvollsmennene samlet seg i 1814. Når den ny-gamle Rikssalen nå åpner dørene, får alle se…
  9. Historikere i heftig krangel om VGs 1814-kåring

    På VGs kåring av «De 100 viktigste nordmenn» etter 1814 kom grev Herman Wedel Jarlsberg på 3. plass.
  10. Dette har kostet 350 millioner kroner

    EIDSVOLL (VG) Til tross for en stor overraskelse underveis, som kunne gitt bråstopp for hele Eidsvoll-restaureringen, er…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. - Tror det spøker på Eidsvoll

  2. Det «hemmelige» livet i veggene på Eidsvoll

  3. Hun ble for sterk kost for eidsvollsmennene

  4. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

  5. 9. april 1814: Fremme på Eidsvoll

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder