LADER OPP: Inger Lise Rypdal øver allerede til høstens show «En hyllest til Beatles». Innimellom tar hun seg tid til å hylle det gode liv i hengekøya. Foto: Annemor Larsen

Pluss content

Inger Lise Rypdal: – Jeg er veldig heldig som har møtt kjærligheten i så voksen alder

Beatles-aktuelle Inger Lise Rypdal (68) tenker ikke på alderen og skal holde koken så lenge publikum vil ha henne. Men selvtillit? Det har hun ikke.

Inger Lise Rypdal står i døren til den hvite kolonihytta. Hun fikk den i 2006, den sommeren hun satt rett utenfor de rutete vinduene og plukket av en stikkelsbærbusk mens hun forsøkte å roe ned sin eldste sønn via en telefonsamtale, han som var i ferd med å bli pappa akkurat den dagen.
I tolv år har hytta vært en kjær plass for henne, et sted hvor hun til og med nyter at regnværet drar seg over hovedstaden, så hun kan sitte inne og høre lyden av trommingen på taket.

VG+: Helsesista: – Det er like vanlig å føle seg ensom om sommeren, som glad

– Velkommen, sier hun og holder den lange, rosa viskosejakken godt rundt seg.

– Det er litt hufsete i dag! Vi får gå inn. Vil dere ha noe å drikke?

Med raske bevegelser smetter hun inn i det bitte lille kjøkkenet, et rom som neppe er større enn fire kvadratmeter, men som likevel huser alt hun trenger.
For tiden øver hun til høstens show. Inger Lise skal hylle Beatles sammen med Bjarte Hjelmeland, Lise Karlsnes, Atle Pettersen og Jørn Hoel. Hun synes det er så moro. Hun går hundre prosent inn for at alt skal sitte til premieren, sier hun.

HOLDER KOKEN: Inger Lise Rypdal kan se tilbake på en imponerende karriere og runder 70 om to år. Hun har ingen planer om å gi seg. – Jeg holder på så lenge publikum vil ha meg, sier Inger Rypdal, som her slapper av i sitt bitte lille kolonihus. Foto: Annemor Larsen

Frisk og rask

Om to år fyller hun 70 år, men hun har ingen umiddelbare planer om å roe ned virksomheten.

– Så lenge jeg holder meg frisk og rask, og så lenge publikum vil ha meg, står jeg på. Jeg tar jobben min veldig seriøst og jobber disiplinert og hardt for å gi publikum den opplevelsen de fortjener. Man er aldri bedre enn sin siste opptreden, uansett hva man har oppnådd tidligere i karrieren.

– Du hviler altså ikke på laurbærene?

– Det har jeg aldri gjort. I denne bransjen er man fort glemt hvis man ikke er god nok. Jeg har alltid jobbet hardt for å prestere best mulig på scenen.

– Har du god selvtillit på det du driver med?

– Selvtillit? Nei, absolutt ikke. Og det er ikke løgn. Jeg kan ha øyeblikk jeg skjønner at jeg er flink i jobben min, men jeg vet jo og at det er fordi jeg tar ting så fryktelig seriøst og alvorlig. Jeg jobber iherdig med alt jeg gjør. Men god selvtillit har jeg aldri hatt.

EVIG SJENERT: Til tross for år med suksess har Inger Lise Rypdal lite selvtillit. Hun trives dårlig hvis folk glaner på henne. – Jeg er klar over at jeg har fått til en del, men har aldri hatt god selvtillit. Og det er ikke løgn, sier hun. Foto: Annemor Larsen

Frisørdrøm

Lena-dagene på Østre Toten, 1961. De dagene i året det er tivoli og liv og leven i den vesle bygda. Inger Lise er 12 år og drømmer om å bli «friserdame». Hun tar mot til seg og går inn i den gamle campingvognen hvor det sitter en spåkone. Den nysgjerrige 12-åringen vil vite hvordan fremtidsutsiktene ser ut.

– Jeg husker spåkjerringa sa at hun ikke helt skjønte det hun så. «Du er så ung, men alle blir så begeistret», sa hun. «Du kommer til å bli veldig populær og kjent, og gutta vil bli veldig interesserte i deg».

Jeg husker jeg syntes det var stas, jeg ville jo gjerne være populær. Når du er så ung, så er det mye rart en tenker om seg selv. At beina er for tynne og armene er for lange, alle de greiene der. Jeg skjønte ikke helt der og da hva hun snakket om. Noen år senere gikk det opp for meg at det var karrieren min hun så.

Det skulle ikke gå mer enn fire-fem år etter møtet med spåkona før foreldrene til Inger Lise fant en lapp på bordet hvor det sto: «Jeg har flyttet til Oslo». Hun spurte ikke, hun bare reiste. Den ambisiøse 17-åringen hadde allerede spilt i band i tre år og vunnet en amatørkonkurranse på Gjøvik. Og hun visste at hun kunne få tak over hodet hos tante Ingrid i hovedstaden.

– Det var bare musikk som eksisterte for meg, alt jeg tenkte på var å satse det jeg kunne for å få det til. Foreldrene mine godtok det, selv om de satte spørsmålstegn ved at jeg ikke skulle gå videre på skole. Det hadde bestandig vært mye musikk i hjemmet vårt, med far som tok på seg spilleoppdrag, så de forsto meg og støttet meg òg. De var fine sånn.

SPÅDOMMEN: Inger Lise Rypdal synes det er artig å tenke på hva spåkjerringa varslet om livet hennes. Foto: Annemor Larsen

La fra seg dialekten

Utenfor vinduene i kolonihytta danser rosebusken i takt med vinden. Hun peker på et av trærne og sier at hun er glad svigerdatteren setter sånn pris på gråpærene som vokser på det.

Inger Lise er glad i naturen og finner ro i å pusle rundt i den idylliske hagen. Stikkelsbær, rips og solbær plukkes med omhu og fryses. Eplene sender Inger Lise bort for å få tilbake saft. Hun sier «eple» og ikke «æple». Den brede dialekten la hun fra seg da hun ankom hovedstaden på 60-tallet

– Det måtte jeg. Vi som pratet bredt, ble jo omtrent mobbet.

Så ga hun alt. Spilte gratis og sto på for å bli sett og hørt. I 1968 slo hun gjennom med et brak med den kontroversielle «Fru Johnsen». Noen måneder senere kom landeplagen «Romeo og Julie». Inger Lise var på alles lepper. «Fru Johnsen», som blant annet tok for seg dobbeltmoral i kristne miljøer, ble debattert i Stortinget og prester ville forby den. Selv syntes Inger Lise det hele var gøy.

– Ja. Og det synes jeg fortsatt.

– Hva med familien din, som var i Filadelfiamenigheten?

– Det var mor, bestemor og bestefar som var med der. Jeg husker mor sa: «Detti har dom bære godt’a». Hun var rund og kul. Det gikk helt fint.

INGER LISE & GJENGEN: Inger Lise Rypdal var medlem i Chipahua, som var fast husband på Club 7 i mange år. I treet: Nils Petter Molvær og Morten Halle. I midten f.v. Ole Henrik Giørtz, Jon Eberson, Kjell Larsen, Finn Sletten, Bjørn Jenssen, Geir Holmsen og Freddy Dal. Foran: Inger Lise Rypdal, Maj Britt Andersen, Sidsel Endresen. Torbjørn Sunde var ikke til stede. Foto: Nils Bjåland

Alle ville vite alt

Inger Lise gikk fra suksess etter suksess. Alle ville ha en bit av henne, ikke minst pressen. Oppslag om giftermål, barnefødsler og skilsmisse ble en del av livet. I dag sier hun at hun tror sjenansen hun har i seg har sitt opphav fra den tiden, da alle ville vite alt om henne.

– Da jeg ble skilt fra Terje (Rypdal), husker jeg at det var vanskelig å forholde seg til det som ble skrevet. Pressen var ute med nyheten omtrent før vi hadde fått fortalt det til ungene. Det var vanskelig.

– Og du ble sjenert?

– Ja. I dag er jeg et sjenert menneske, og jeg tror det kom som en følge av at jeg har fått så mye oppmerksomhet. Jeg var ikke sjenert som barn, tvert om. I dag mistrives jeg sterkt om jeg blir beglodd. Det skjer, faktisk. Enkelte mennesker stirrer intenst. Hvis folk kommer bort og sier noe hyggelig, blir det en helt annen form for oppmerksomhet. En hyggelig form, hvis du skjønner. Men når folk tillater seg å glane, da blir jeg sjenert og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg blir flau, sier hun oppriktig og forteller et eksempel:

– Forleden ble kjæresten min helt oppgitt på mine vegne. Vi var i et selskap, og en begynte å glo. Da mener jeg ikke å titte, altså, men virkelig å sette seg til og glane.

Hun sperrer opp øynene for å demonstrere.

– Merkelige greier, sier hun og rister på hodet.

KJÆRESTE KJETIL: Inger Lise Rypdal traff kjærligheten i godt voksen alder, og sier hun er heldig. – Det er fint å ha en kjæreste som Kjetil å dele opplevelser med. Foto: Helge Mikalsen

Forstår artister

Kjæresten Kjetil Bie møtte hun for tre og et halvt år siden. Hun sier det føles godt å ha en som Kjetil å dele opplevelser med, han som står hjertet hennes veldig nært.

– Vi har mange felles interesser og har det veldig fint sammen. Han har jobbet i mange år i TV-bransjen og forstår artister. Det er en klar fordel.

Å ha kjærlighet i livet er veldig viktig. En ting er kjærligheten for barn og barnebarn, en annen ting er kjærligheten til kjæresten. Og jeg synes jo jeg er veldig heldig som har møtt kjærligheten i så voksen alder.

ALLEREDE OVER? Inger Lise Rypdal husker da hennes egen moren ble bestemor i en alder av. Da tenkte hun oppriktig at morens liv var over. Foto: Annemor Larsen

– Hva tenker du om å bli eldre?

– Det er todelt. I den bransjen jeg jobber er det så veldig fokus på utseendet hele tiden. Det er nærbilder i ukeblader, aviser og på TV, du står på scenen og du blir målt og vurdert fra topp til tå. Noen ganger synes jeg det er vanskelig, og det gjør at jeg hele tiden trener masse, holder meg i form, passer på huden min. Jeg peeler og holder på med alt det du kan gjøre av vitaminer og mat for å være i form. Det jeg ikke har lyst til, er å halte rundt og ha dårlige bein og ikke kunne gjøre det jeg vil, alt det som helt sikkert kommer etter hvert. Jeg gjør det jeg kan for å slippe det lengst mulig. Samtidig er det en litt annen tankegang rundt alder i dag enn det var før.

Inger Lise Rypdal: Finnes ikke redd for å dø

– Som?

– Jeg husker da moren min ble bestemor i en alder av 40 år. Da tenkte jeg helt oppriktig at livet hennes var over. Nå var det ikke noe mer moro igjen for henne, liksom. Tenk å ta så feil! Jeg har hatt mye moro etter fylte 40, det skal være sagt.

– Hvordan er du som bestemor?

– Det vet jeg ikke helt, men jeg synes det er moro å ha barnebarna på besøk. Det er ingen forpliktelser, vi har det bare hyggelig sammen. Nå er de så store at de kommer på showene mine. Det synes jeg er skikkelig stas.

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL581

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder