DØDE NATT TIL TIRSDAG: Terje Brofos er død, ifølge NTB.
DØDE NATT TIL TIRSDAG: Terje Brofos er død, ifølge NTB. Foto: Espen Arnold Hansen

Pushwagner er død

RAMPELYS

Terje Brofos døde natt til tirsdag, 77 år gammel, etter kort tids sykdom.

Publisert: Oppdatert: 24.04.18 18:22

Terje Brofos, som gikk under kunstnernavnet Hariton Pushwagner, har gått bort, skriver NTB. Han var regnet som en av Norges viktigste samtidskunstnere, og er kjent for sine fargerike malerier.

NTB skriver at kunstneren led av lungekreft, og at han døde på Diakonhjemmet sykehus etter å ha vært innlagt en kort tid. De refererer til familiens advokat.

Pushwagner var skilt to ganger. Han etterlater seg en voksen datter.

Kunstneren har blant annet dekorert hele eksteriøret på Skur 13 på Tjuvholmen.

– Kom brått på

Rolf Stavnem, daglig leder i Galleri Fineart som har samarbeidet med Pushwagner de siste 10 årene, sier dødsfallet var uventet.

– Det var uventet. Det er klart at Pushwagner var en voksen mann. Men det kom veldig brått på, sier han til VG.

– I første omgang tenker vi nå på familien og de pårørende og de som sto Pushwagner nær, legger han til.

Stavnem har mange gode minner om store, fantastiske utstillinger med Pushwagner. Bare i fjor var det to store utstillinger i Kragerø og Bergen.

– Det er ikke tvil om at en av de absolutt største kunstnerne Norge har, har gått bort, sier Stavnem.

Hans første tegninger ble solgt for 25 pence. Nå koster verkene hans opp mot millionen.

I 2015 uttalte Pushwagner til VG at han «tenkte at hver dag kan være den siste»:

– Jeg skaper min egen skjebne (...), så jeg vil gjerne utnytte hvert øyeblikk, på den måten jeg selv finner for godt.

Han forklarte samtidig at han ikke var opptatt av å være i rampelyset.

– Men jeg pusher gjerne Pushwagner, fordi jeg gjerne vil bidra til at folk blir mer opplyste i hodet. Det er nesten fælt å si det, for jeg er ikke spesielt høy på pæren. Du skulle sett meg i dag tidlig, kunne nesten ikke stå på beina, erkjente han.

I et stort intervju med VG Helg i 2014 uttalte kunstneren at «Hvis folk gleder seg over kunsten, gleder jeg meg».

Slo gjennom i 2008

Han forklarte at han var mer opptatt av hva andre mente om kunsten hans enn hans egen oppfatning av verkene:

– Jeg er drittlei av arbeidet mitt som andre folk, veit du. Dag ut og dag inn. Det blir rutine. Jeg hadde foretrukket å gå i pysjamas til postkassen for å hente avisen. Da kunne jeg lest dødsannonsene, uttalte han.

2. mai skulle han fylt 78 år.

Pushwagner ble født under et bombeanagrep i Oslo i 1940. Han startet kunstutdannelsen 18 år gammel.

I VG-intervjuet fra 2015 fikk han spørsmål om han kunne peke på et vendepunkt i livet. da svarte han 2004 – da han igjen fikk interessen for å tegne:

– Jeg hadde droppet det der med kunsten og alt, og levde bare på, hva skal jeg si, den lånte tiden jeg fikk, på grunn av at jeg ikke kunne ta livet av meg selv. Jeg var ikke modig nok.

– Hvorfor vurderte du å ta ditt eget liv?

– Fordi jeg ikke så noen fremtid i å overleve, sa kunstneren.

Da filmen om Pushwagner kom i 2011, ble den belønnet med en femmer på terningen av VGs anmelder.

«Et opplagt filmportrettmateriale? Ja. Og nei. Ja, fordi det er en fantastisk og rikholdig og til dels overraskende ny historie å fortelle. Nei, fordi fyren er kontrollfrik på impulsivt og totalt uforutsigelig vis. Regissørene har åpenbart ikke hatt det lett gjennom de tre årene det har tatt å lage filmen», lød det blant annet i anmeldelsen.

«Pushwagner er uberegnelig, humørsjuk, sur, morsom, forfengelig og totalt åpenhjertig. Til gjengjeld smelter han nesten sammen med kameraet, tar kontrollspakene selv – og nøler ikke med å rappe til linsene, når det «kreves», het det også.

Filmskaper Even Benestad sier til VG at til tross for at Pushwagner levde et hardt liv, kom det som en overraskelse på ham at kunstneren nå er død.

– Dette er veldig trist nyheter. Jeg tenkte på Pushwagner som mannen som ikke dør.

Benestad beskriver Pushwagner som helt unik, både som kunstner og menneske.

– Han tok hele skalaen. Han var både den mest usympatiske, og den mest sympatiske, personen jeg har møtt, sier han til VG.

– Det skjedde noe hele tiden. Selv når han var stille skjedde det noe.

Benestad forteller at selv om Pushwagner likte å fremstille seg selv om dum, så var han veldig kunnskapsrik.

– Jeg var i utgangspunktet utrolig fascinert av kunsten hans. og var spent på å møte mannnen bak streken. Etterhvert ble jeg mer fascinert av ham som menneske.

Tøft liv

Brofos har tidligere vært åpen om tidligere alkohol- og rusmisbruk. I 2009 valgte han å slutte med alkoholen, etter å ha pleid å drikke én liter vodka om dagen. Han brukte også sterke rusmidler som amfetamin. I en rettssak i 2009 fortalte han om en tung tid uten penger og bosted.

– Jeg bodde i telefonkiosker, under åpen himmel og i grøfter. Jeg overnattet under parkerte biler. Da jeg lå under bilene var jeg nødt til å skrive en lapp, som jeg la på frontruten, hvor det sto: «Ikke kjør for da kjører du over meg», fortalte han den gang.

Han fortalte at tilværelsen var skamfull.

I 2008 kom imidlertid vendepunktet, da han deltok på biennalen i Berlin og Sydney. Der stilte han ut verkene «Apokalypsefrisen» og «Soft City». Suksessen i årene som fulgte kan kalles eventyrlig, og Pushwagner ble almenn kjent.

I 2010 åpnet han sitt eget galleri på Tjuvholmen i Oslo, og utstillingene hans satte salgsrekord på salgsrekord.

I tenårene var Pushwagner et av Norges fremste talenter i tennis. Han spilte NM-finale i double i 1955 med Arne Melander, senere president i Norges Tennisforbund.

Her kan du lese mer om