HANG I ET HJØRNE: Petter Olsen vokste opp med Edvard Munchs berømte «Skrik», som hang i et hjørne av stua hjemme på gården i Hvitsten. Det gikk mange år før Olsen innså hvor viktig bildet er. Foto: AFP

Petter Olsen forteller om å vokse opp med «Skrik» i stua

Selges på auksjon onsdag ** Ventes å bringe inn en halv milliard

Da Edvard Munch malte «Skrik» i 1893 forsøkte han å fange det moderne menneskes forpinte sjel. Petter Olsen (64), som vokste opp med bildet hjemme i stua, så kun en blond kvinne i en vakker solnedgang.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Onsdag 2. mai i neste uke skal «Skrik» auksjoneres bort på Sotheby's i New York.

Eksperter anslår at Edvard Munchs mest kjente maleri, selve ikonet på eksistensiell angst, kan innbringe så mye som 80 millioner dollar, omlag en halv milliard kroner.

Selgeren, Petter Olsen, tenkte som barn aldri på at det var et spesielt maleri familien hadde hengende i et hjørne av stua.

- Foreldrene mine forsøkte å forklare at det var et meget viktig bilde. Som barn trodde jeg denne personen kun var en kvinne med langt blondt hår med en vakker solnedgang bak seg, forteller Olsen i et intervju med Financial Times.

- I noen av Munchs andre bilder så jeg troll som Munch hadde gjemt bort i bildene, fortsetter han.

Gikk mange år

- Tidlig i tyveårene leste jeg bøker om Munch og besøkte hans lille hus i Åsgårdstrand. Det var da jeg oppdaget Munchs betydning, minnes forretningsmannen.

Det eksisterer fire versjoner av «Skrik». Versjonen til Olsen, som Munch malte i 1895, er det eneste som er i privat eie, og maleriet er tidligere aldri blitt vist frem hverken i USA eller Storbritannia, med unntak av et kort opphold i National Gallery i Washington for flere tiår siden.

Håndskrevet Munch-dikt

Dette er også den eneste versjonen av «Skrik» som ledsages av Munchs eget dikt, håndskrevet på bildets ramme av kunstneren selv.

Det lyder som følger: «Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.»

Olsen sier til Financial Times at diktet betød lite for ham under oppveksten.

- Jeg oppdaget relativt nylig hva «Skrik» handler om, selv om foreldrene mine forsøkte å forklare denne følelsen av angst og naturens store skrik.

- Maleriet korresponderte med tidsånden i Wien og Berlin på 1890-tallet, følelsen av Vestens undergang, enden på en epoke, bemerker Olsen.

Kjøpte «Skrik» i 1937

Thomas Olsen, Petters far, kjøpte bildet fra en skandinavisk kunsthandler i 1937. Faren hadde vært omgangsvenn med Munch siden 1920-tallet.

- Min far lærte seg å seile i Hvitsten på den tiden da Munch etablerte seg der og malte nakne menn og kvinner på stranden. Munch pleide å klage over at seilerne veltet båtene sine med overlegg der han pleide å male, forteller Olsen.

I 1932 malte Munch et portrett av Olsens mor, Henriette. De ble gode venner og snakket sammen om kunst og politikk.

Da kunsten til Munch ble erklært for å være degenerert av nazistene og bildene hans ble fjernet fra tyske museer, inngikk Thomas Olsen en avtale med den tyske regjeringen i 1937.

Reddet 74 Munch-verk

- Min far bidro direkte til at 74 av Munchs arbeider ble reddet, fastslår Olsen.

«Skrik» var ikke blant bildene som ble reddet ut av nazistenes klør, men det befant seg allerede i Olsen-familiens private Munch-samling, som omfattet 35 av Munchs kunstverk.

- Samlingen risikerte å bli ødelagt da kongen og regjeringen bodde på gården vår i noen dager under flukten fra tyskerne, forteller Olsen.

JURIDISK DRAKAMP: Sommeren 2002 kjempet Petter Olsen (bildet) og broren Fred. Olsen i retten om morens arv som omfattet Munch-bilder til en verdi av én milliard kroner. Foto: Helge Mikalsen

Munchs mest berømte maleri forble på gården i Hvitsten frem til frigjøringen i 1945. Olsen arvet «Skrik» etter en lang juridisk dragkamp med broren Fred om morens arv som ble avgjort i retten i 2001.

Etablerer museum

Inntektene av salget av «Skrik» skal ifølge Olsen brukes på å etablere et Munch-museum på kunstnerens eiendom i Hvitsten, som han kjøpte for noen år siden. Museet skal være klart til feiringen av Munchs 150-årsjubileum neste år.

Ifølge Financial Times sørger ikke Olsen mye over å måtte gi slipp på «Skrik».

- Bildet er blitt altfor viktig til at jeg kan beholde det i mitt hjem. Det fortjener å bli sett av mange mennesker. Det finnes selvfølgelig en risiko for at det kan forsvinne inn i en anonym samling, men mange private samlere låner ut sin kunst til store utstillinger, sier Petter Olsen håpefullt.

Oljesjeik vurderer å kjøpe

Det knytter seg adskillig spenning til hvem som kan tenkes å kjøpe «Skrik». Nylig skrev Arabianbusiness.com at Emiren av Qatar vurderer å kjøpe bildet.

Qatar sitter allerede på en samling som består av en rekke ikoniske kunstverk. Sjefredaktør Benjamin Genocchio i New York-baserte Artinfo mener at Qatar kan være potensiell kjøper.

I så fall er det 28 år gamle Sheikha Al Mayassa, en av de tretten døtrene til sjeik Hamad, Emiren i Qatar, som handler.

- Jeg har hørt at mange personer er interessert i dette verket, inkludert kosmetikkarvingen Ronald Lauder. «Skrik» har den samme troféfaktoren som flere av de andre verkene som Qatar har skaffet seg, sier Benjamin Genocchio til VG.

Eneste sjanse

- Penger betyr ikke noe for disse folkene, og det er en anledning som aldri kommer igjen.

Sheikha Al Mayassa og kongefamilien har stått bak en rekke spektakulære kunstkjøp: I februar bladde familien opp 250 millioner dollar for Paul Cézannes «The Card Players» i en privat handel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder