NYTTÅRSTALE: Kong Harald talte tradisjonen tro på årets siste dag.
NYTTÅRSTALE: Kong Harald talte tradisjonen tro på årets siste dag. Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Kong Harald: – Litt uvirkelig å bli 80

RAMPELYS

Både kong Harald og dronning Sonja fyller 80 år i 2017. – Det er litt uvirkelig, sier kongen i sin nyttårstale.

Publisert: Oppdatert: 31.12.16 20:12

– Som så mange eldre har erfart før oss, føler man seg jo sjelden så gammel som tallet tilsier. For oss er det litt uvirkelig,

sier kongen i talen, som tradisjonen tro ble kringkastet på årets siste dag.

I sommer kunne barn og voksne henge sine ønsker og håp for fremtiden på et tre i Slottsparken. I dag tok Kong Harald noen av ønskene med seg i nyttårstalen. Han startet talen med å fortelle om dette helt spesielle treet:

«Vi kalte det Ønsketreet. Der ble mennesker som besøkte parken invitert til å henge opp sine håp og ønsker for Norge og verden.

Gjennom hele sommeren blafret folks ønsker i vinden. Stadig flere kom til. Grenene på det gamle treet hang tungt av håpene til barn og voksne, unge og eldre, nordmenn og utenlandske turister.»

Gjennom ønskene som var hengt på treet, berørte Kong Harald temaer som psykisk helse, arbeidsledighet, vold mot kvinner, bevaring av tradisjoner, skille av kirke og Stat, bærekraft og miljø.

Les hele Kong Haralds nyttårstale her

Kong Harald benyttet også talen til å takke for alle de gode minnene som er skapt i forbindelse med at hele dette året har stått i 25-årsjubileets tegn for kongefamilien, blant annet med jubileumsreisen langs kysten og hagefester i de største byene.

Les også: 25 år siden signingen: Kongeparet rørt til tårer

«Et av mine største ønsker er at vi skal kunne fortsette å møte hverandre i frihet, uten frykt og stengsler, uten gjerder som skaper avstand. Det er en av de viktigste verdiene i vårt norske, åpne samfunn.» sa kong Harald.

Åpent samfunn: Folkets møter med kongeparet

Husker du? Kongens tale på hagefesten i Slottsparken ble hyllet i sosiale medier

Likevel var det folkets – og ikke bare hans egne – ønsker som var fokus i nyttårstalen.

Kong Harald fortalte om en av lappene et barn hadde skrevet:

Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.

«Det synes jeg var et klokt ønske. Mange opplever at det stilles så store krav til dem at de blir psykisk og fysisk utslitte. Men mitt inntrykk er at mange av kravene også stilles av oss selv. Vi sliter oss rett og slett ut ved å tenke på at vi ikke strekker til.

Noe av det aller viktigste for oss mennesker tror jeg er å få føle at det er bruk for oss. Å få føle seg nyttig, å få utrette et godt dagsverk. Mange som opplever å stå utenfor arbeidslivet, kjenner seg nok igjen i dette» sa Kong Harald.

Et trygt samfunn

Kongen trakk også frem et ønske som var skrevet av en jente og en gutt sammen:

Jeg ønsker at vi gjør det trygt for kvinner å bo i Norge – og at vi må få slippe å be om dette flere ganger.

«Samfunnet vårt skal være trygt for alle. Spesielt må vi arbeide for at de mest sårbare og utsatte beskyttes best mulig. I 2015 vedtok verdens ledere de nye bærekraftmålene for å skape en bedre verden. Et av målene handler om å bekjempe vold mot kvinner og barn. På dette området erkjente Norge at vi må gjøre en ekstra innsats i vårt eget land. Skal vi klare å skape et trygt samfunn for alle, er det viktig at det blir satt ord på det som foregår, og at de som har mulighet til å hjelpe, er kloke lyttere med sterk handlekraft.»

Ta vare på tradisjoner

Kongen snakket og om å bevare tradisjoner, og mente at treet er et bilde på det:

«Røttene er arv og tradisjoner. Treet over bakken utsettes stadig for påvirkning som krever vedlikehold gjennom skiftende årstider og livsstadier. Så lenge treet lever, graver røttene seg sakte dypere og dypere ned.»

Han nevnte blant annet de mange tradisjonene vi har i Norge som er knyttet til julehøytiden.

Les også: Harald og Sonja feirer sin 25. jul som kongepar

«Det er viktig å være røttene våre bevisst – og gi nye generasjoner mulighet til å forstå referansene i kulturen vår. Det handler både om historie, religiøse tradisjoner og fortellinger, myter, eventyr, musikk og billedkunst.

I enhver kultur, i et hvert land, er kjennskap til denne arven med på å gjøre oss helere som mennesker. Det er en rikdom som hjelper oss til å kjenne at vi hører til et sted og ikke lever i et vakuum. At vi har blitt påvirket og inspirert av de samme kildene som mennesker som har levd før oss.

Dette opplevde vi da vi i fjor inviterte til fler-religiøst gjestebud på Slottet. Da vi delte tanker, kulturuttrykk og mat fra ulike religiøse skattkister, kom vi nærmere hverandre og forstod hverandre bedre.»

Imponert over unge

Kong Harald uttrykte også at han er imponert over dagens barn og ungdom i talen:

«Ungdom gir uttrykk for at de ønsker stabilitet, tilstedeværelse, ro og gode samtaler. Det har til alle tider vært utfordrende å være ungdom. Men jeg føler oppriktig med unge i dag som står overfor så mange flere valg og så mye mer ytre påvirkning og press enn det som var tilfellet for bare én til to generasjoner siden.

Midt i dette er jeg dypt imponert over mange unge. Dere er forbilder for oss eldre som ikke har klart å engasjere oss nok i temaer som miljø og fordeling av godene. Mange av lappene på Ønsketreet – spesielt fra de yngste – uttrykker håp om mindre søppel og bedre klima. Den sosiale bevisstheten og samvittigheten jeg møter hos mange av dere som er unge i dag, gjør meg svært optimistisk med tanke på fremtiden.»

Til slutt i nyttårstalen trakk kongen frem en lapp som hadde blafret ytterst på en gren på Ønsketreet i Slottsparken:

Jeg ønsker et Norge som er rikt i sitt mangfold, med evne til å elske sin neste, hvor man kan få være som man er. Et land med ekte frihet!

«I det nye året håper jeg både Norge, Europa og verden kan preges av dette:

At vi som deler denne jorden erkjenner at vi først og fremst er medmennesker.

At vi klarer å samle oss om å arbeide for en sunnere verden.

At vi velger å bekjempe ondt med godt.

Og fra Ønsketreet i Slottsparken kommer det et aller siste håp:

At ønskene på treet må gå i oppfyllelse.

Her kan du lese mer om