SÅNN LITT I DET SKJULTE: Trine Dyrholm og Trond Espen Seim har en LITT hemmelig affære gående i meget gode «Arvingane» på NRK1 i kveld. Foto: DANMARKS RADIO

TV-anmeldelse: Gode skuespilleres storhet

Hvis du virkelig vil se superb skuespillerkunst denne våren, er NRKs «Arvingane» en ypperlig mulighet.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Lengre TV-serier gir utvilsomt et mye større handlingsrom enn kinofilmer, både for selve dramaet og skuespillerne som skal levendegjøre det.

VG:s terninger viser 5 prikker

Det stiller større krav både til handlingen og skuespillerne, men gir også økte muligheter.

En serie som «Arvingane» har en utfordring, ettersom utgangspunktet ikke synes helt spesielt oppsiktsvekkende:

Veronika Grønnegaard, en eldre, eksentrisk og internasjonalt anerkjent billedkunstner, dør. Hun levde og arbeidet på et lett forfallent, likevel grandiost «slott» langt på landet. Hun var selve navet i en kreativ fabrikk.

Og når hun dør, etterlater hun seg store verdier; kunsten, selvfølgelig - men også huset og barna og konsekvensene av det livet som gjennomført bohem, som hun gjennomførte. Altså: Her er intet krimplott, ingen storpolitiske komponenter, ingen milliardgevinst å hente; «bare» skyggene og mulighetene etter et - riktignok uvanlig - menneske.

Så hvorfor blir det så ufattelig engasjerende?

Noe av forklaringen blir at konfliktene og problemstillingene med en slik modell blir lettere fattbare, mer allmenne; gjenkjenneligheter på ulike måter for ganske mange av oss.
Og da hviler svært mye på skuespillerne; i «Arvingane» med strålende resultat.

Fantastiske Trine Dyrholm, også sett i norske Erik Poppes «deUSYNLIGE», er en skuespiller på meget høyt, internasjonalt nivå. Her spiller hun datteren Gro, det effektive, uforløste, kjærlighetshungrende og beregnende navet i den etterlatte familien. Vi har veteranen Jesper Christensen, som har vært djevelsk Bond-skurk i «Quantum of Solace» - men her på fortvilt, lekende hjemmebane som den etterlatte samboer. Vi har den unge i Marie Bach Hansen i et kraftfullt innstengt portrett av den «glemte», bortadopterte datteren Signe.

Norske Trond Espen Seim har ikke, i alle fall innledningsvis, så svært mye å spille på som Veronikas tyske gallerist og Gros elsker. Men han glir ytterst pent inn i det levende persongalleriet.

NRK har valgt å gå inn i den etter-olympiske TV-drama-krigen med ren kvalitetsvare.

Svært, svært gledelig!

JON SELÅS

Anmeldelsen er skrevet etter påsyn av de tre første episodene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder