Fødselsdag i hagen Foto: Erik Fuglseth

Fødselsdag i hagen Foto: Erik Fuglseth

Astrup til folket

Tidenes største utstilling av vestlandskunstneren

Det er en nasjonal kulturbegivenhet når en stor samling bilder av Nikolai Astrup vises offentlig. Førstkommende fredag åpnes den største norske Astrup-utstillingen noensinne - i Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Tore Ulabrand Johansen
ARTIKKELEN ER OVER 14 ÅR GAMMEL

Rundt 60 oljemalerier, i tillegg til en rekke tresnitt og tegninger av den enestående Jølster-kunstneren er med på stormønstringen - 100 år etter Astrups kritikerroste debututstilling i Kristiania i 1905.

- Utstillingen, som skal vandre rundt i store deler av Norge, er også en del av 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen, samtidig som Haugar fyller 10 år. Så vi markerer tre jubileer samtidig, sier førstekonservator Einar Wexelsen til VG. Han har ledet arbeidet med å etablere utstillingen med arbeidene til en av våre aller mest folkekjære kunstnere.

Utstillingen, som åpnes av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, blir hengende i Tønsberg ut februar måned. Deretter skal den videre til Drammen, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Sogn og Fjordane Kunstmuseum i Førde og til Lillehammer. Først ved utgangen av 2006 er vandringen over.

- Det har vært en udelt glede å få arbeide med dette. Astrup er en av våre aller fremste kunstnere, og dette er en begivenhet både for oss og for kunstlivet i Norge, sier Einar Wexelsen entusiastisk.

FORNØYD: Førstekonservator Einar Wexelsen mener det er en enestående utstilling av Astrup-bilder han stiller ut i Haugar Vestfold Kunstmuseum. Foto: Roger Neumann

Han nøler ikke med å karakterisere årets utstilling som den aller største med Astrups arbeider som er vist noensinne.

- Dessuten er den annerledes enn tidligere Astrup-utstillinger, på mange måter en helt annen utstilling, selv om mange av bildene er de samme. Astrup omtales ofte som vår kanskje mest nasjonale kunstner.

Vi prøver å sette hans nasjonale tilknytning inn i en internasjonal sammenheng. Astrup var på mange måter langt mer internasjonal enn det gjerne blir hevdet. I dagens samfunn med en stadig økende internasjonalisering kan det være på sin plass å vie disse trekkene større oppmerksomhet, sier Wexelsen.

Men uten Jon Chr. Brynildsen ville en bred presentasjon av Astrups kunst vært svært mye vanskeligere. Da Brynildsen i 1989 solgte rederiet Irgens Larsen AS, satt han igjen med en formue på over 250 millioner kroner. En stor del av dette ble investert i Astrup-kunst.

- Jeg var så heldig å få hjelp av kunsthistorikeren Øystein Loge, landets fremste Astrup-ekspert. Til å begynne med hadde jeg tenkt meg 10-15 bilder, verk som ville gi et representativt tverrsnitt av Astrups arbeid, sier Brynildsen til VG.

Loge hadde katalogisert alle Astrups bilder og ble Brynildsens kontaktmann til eierne.

- De aller fleste hadde i utgangspunktet ikke tenkt å selge. Men mange var tredjegenerasjons eiere, og et bilde kan jo ikke deles på flere barn. Prisene var jo også slik at de fikk et incentiv til å selge, sier Brynildsen i dag - vel 15 år senere.

Juninatt og gammelt vestlandstun Foto: Erik Fuglseth

I alt fikk han kjøpt 55 malerier, et betydelig antall tresnitt og andre verker og han rår i dag over en unik samling Astrup-kunst.

- Samlingen er enestående. Det finnes ingen tilsvarende privat eller offentlig samling av en av våre største kunstnere. Til denne utstillingen er det i tillegg lånt inn enkelte verk fra Nasjonalgalleriet, våre samarbeidende museer og fra andre private, sier Einar Wexelsen.

For Jon Chr. Brynildsen ble oppkjøpet av kunst mye mer omfattende enn han i utgangspunktet hadde tenkt. Og det ble litt av et detektivarbeid.

- Da vi gikk i gang, var Astrup spredt rundt på en rekke hender. De nasjonale museene hadde lite og hadde heller ikke ressurser til å gjøre noe med så kostbare verk.

I løpet av få år fikk vi tak i praktisk talt alle hans hovedverk. Resultatet var over all forventning, sier Brynildsen til VG.

Forvaltere

Han og hans kone understreker at de ser på seg selv som forvaltere av en nasjonal kulturarv og kunstskatt mer enn som samlere.

- Vi forvalter et nasjonalt felleseie, og vi er glad for å kunne bidra til å gjøre dette felleseiet tilgjengelig for folk. Så må tiden vise hva som vil skje med samlingen i fremtiden. Vi har et oppriktig ønske om at denne kunsten skal bli i Norge også for ettertiden, sier Brynildsen.

- I dag ligger samlingen lagret i lange perioder. Hva med å gi disse bildene et permanent hjem et eller annet sted?

- Tanken er ikke ny. Hvis dette er av nasjonal interesse, så må noen ta tak i det. Vi føler ikke at vi vil løpe rundt og komme med ideer og forslag. Vi synes det er en oppgave for andre, sier Brynildsen.

Han er lite glad for å snakke om hvor mye han samlet har betalt for Astrup-bildene, men avviser ikke at investering i god kunst også kan være økonomisk fordelaktig.

- Men det viktigste er at bildene er bevart i Norge. Denne kunsten vil leve videre etter oss, sier Jon Chr. Brynildsen.

Prestesønnen Nikolai Astrup opplevde å bli svært populær og elsket også i sin samtid. Utstillingen i 1905, og to senere utstillinger i 1908 og 1911 fikk alle svært rosende og oppmuntrende omtale.

I alt etterlot Astrup seg noe over 200 malerier, foruten tresnitt, tegninger og skisser.

- Sammen med Edvard Munch ble han den store fornyeren av grafikken i norsk kunst. Hans tresnitt er svært særpregede, mange av dem er dessuten så bearbeidet og håndkolorert at de fremstår som originale verk, sier Einar Wexelsen. Til utstillingen blir det også utgitt en bok der ulike fagfolk vurderer ulike sider ved Nikolai Astrup og plasserer ham i forhold til andre deler av sin samtid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder