UTFORDRER: Bjarne Melgaards nye utstilling.
UTFORDRER: Bjarne Melgaards nye utstilling. Foto: Galleri Rod Bianco

Kunstanmeldelse Bjarne Melgaard: «Sugar Amnesia» - Får hårene til å stritte

RAMPELYS

Bjarne Melgaard vender tilbake til røttene med sin nye utstilling i Oslo. Den er fascinerende god, og skremmende aktuell. Men kunsten får hårene til å stritte.

  • Lars Elton (anmelder)
Publisert: Oppdatert: 17.03.17 20:26

Kunst

Bjarne Melgaard: «Sugar Amnesia»

Galleri Rod Bianco, Oslo, 17/3 – 22/4

Bjarne Melgaard har aldri vært noe for sarte sjeler. Ei heller denne gang. Utstillingen «Sugar Amnesia» byr på et overveldende antall erigerte peniser og eksponerte, kvinnelige kjønnsåpninger. Det er så mye at det nesten føles unødvendig å påpeke alle de nakne ungpikebrystene.

Melgaard og Munch: Sex, dop og rock & roll

Utstillingen er todelt med en tallrik serie tegninger og en ny versjon av den nå tyve år gamle skulpturen «Light Bulb Man» i det første rommet. I det andre rommet har han bygd en stor installasjon med et tyvetalls dukker liggende lett henslengt i et slags parklandskap som også likner på en søppelfylling. Dukkene har skreddersydde klær (miniatyrversjoner av Melgaards egen kleskolleksjon) som plasserer dem i skate- og alternativkulturer. Dukkenes åpenbare fellestrekk er en apatisk holdning og tidvis eksponerte kjønnsorganer, enten det er mannlige eller kvinnelige dukker. Første blikk er forfriskende, men tankene spinner fort mot resultatet av en gruppevoldtekt.

Tegning og dukker

Bjarne Melgaard er en veldig dyktig tegner. Det er hans særegne strek som har gitt kunstnerskapet en klar profil, men det er kombinasjonen med provoserende tematikk som har gitt ham masse oppmerksomhet. Ekstreme skildringer av dop og voldelig homosex har gjort ham kontroversiell, og han er blitt anklaget for å fremme pedofili.

Melgaard for nesten 20 år siden: For sterk kost for svenskene

Den andre styrken hans er bruken av dukker, som han begynte med tidlig. I tillegg til jubileet for førstegangsvisningen av «Light Bulb Man» (som bidro til hans internasjonale gjennombrudd på Stedelijk museum i Amsterdam i 1997), er det i år også tyve år siden gjennombruddsutstillingen hos Galleri Riis i Oslo, som for øvrig ble innkjøpt av Nasjonalmuseet. I en kaotisk totalinstallasjon viste han sin første, eksplisitt erotiske dukke, nakenversjonen av skuespilleren Margaux Hemingway. Den hadde en arm stikkende ut av kjønnsåpningen.

Uskyld på overflaten

Førsteinntrykket av utstillingen er ganske søtt og hyggelig. Gallerirommene er malt i ulike sukkertøyfarger, og de mange tegningene har en vennlig form med en leken strek. Også installasjonen gir et hyggelig førsteinntrykk, med høyballer, kvister og store stubber. Men opplevelsen snus ganske raskt når du studerer tegningenes detaljer og dukkenes seksualiserte fremtoning.

Melgaard skriver i pressemeldingen at utstillingen dreier seg om å gjenerobre eierskapet til «Light Bulb Man» etter en langvarig konflikt, og om hvordan moteindustrien skaper profitt ved å få alle til å føle seg utilstrekkelige. Med bruken av sin motekolleksjon i installasjonen reiser han en aktverdig tematikk. Dessverre drukner intensjonene i måten de håndlagede dukkene fremstilles på.

Denne kritikken forsterkes av et annet aspekt ved utstillingen: Siden kunstneren bor i New York er det ikke sikkert at han har fått med seg den siste tidens debatt rundt kosmetisk kirurgi på de ytre delene av kvinners kjønnsorgan. De kvinnelige modellene i Melgaards kunst har uten unntak kjønnsåpninger som en rett strek. Dermed bidrar han til å forsterke den stereotypien som skaper etterspørselen som skal tilfredsstille et falskt behov. Sett i relieff til denne problematikken kan hans kritikk av moteindustrien være så aktverdig den bare vil. Argumentene hans faller dødt til jorden når vi ser konsekvensen av den andre delen av kunstnerskapet hans. Men utstillingen er visuelt flott og konsekvent gjennomført. Helt ned til kjønnsåpningen.

LARS ELTON

Her kan du lese mer om