Karikaturer til debatt

Den norske avis- og karikaturtegneren Ragnvald Blix tegnet sine anti-nazistiske tegninger under pseudonymet Stig Höök. Det ble ikke godt mottatt av tyskerne.

  • Jonas Tjersland

Artikkelen er over 14 år gammel

GIKK I DEKNING: Ragnvald Blix dro til Sverige og tegnet under pseudonymet Stig Höök i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning under krigen. Scanpix.

Det var Ragnvald Blix (1882-1958) som tegnet Vidkun Quisling som besøker Adolf Hitler. Tegningen viser den norske Nasjonal Samling-lederen som strekker ut armen og forteller at han er Quisling, hvorpå dørvakten spør: «Og navnet?»

Denne tegningen medvirket sterkt til at Quisling ble en internasjonal betegnelse for landsforræderi.

Ragnvald Blix dro utenlands allerede i 1903 og fikk sitt internasjonale gjennombrudd i Paris i 1905. Under annen verdenskrig dro han til Sverige og jobbet for under pseudonymet Stig Höök.

Senere jobbet han for blant andre Bergens Tidende og Dagbladet, hvor han leverte bitende tegninger om politiske begivenheter.

Dagbladets avistegner Finn Graff (67) mener Ragnvald Blix er en av de absolutt største avistegnerne.

- Da han tegnet under krigen, fikk redaktøren i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-tidning utrolig mange trusler. Nazistene henvendte seg til regjeringen i Sverige for å få avsatt redaktøren, sier Graff.

Fikk PFU-klage

Finn Graff, som har vært Dagbladets avistegner siden 1988, sier han i løpet av sitt virke fått anledning til å tegne det han vil. Men han har ikke tegnet profeten Muhammed, og det har han heller ikke planer om å gjøre.

LITE SENSUR: - Jeg er nesten aldri blitt sensurert. Men det skyldes at jeg har vært i aviser som har vært veldig liberale, sier Dagbladet-tegner Finn Graff. Foto: Christian Fougner

- Jeg er nesten aldri blitt sensurert. Men det skyldes at jeg har vært i aviser som har vært veldig liberale. Jeg har vært i Arbeiderbladet og Dagbladet, sier Graff, som mener blasfemiparagrafen nærmest har vært sovende i Norge de siste årene.

Han er ikke blitt drapstruet, men i fjor ble det hurlumhei da han tegnet Erna Solberg som en gris som ble tatt bakfra av Carl I. Hagen. Det hele endte med at Graff ble klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) av Torhild Skogsholm og Norges Venstrekvinnelag som mente tegningen bidro til seksualisering av kvinnelige politikere.

- Vanligvis bryr ikke politikerne seg i det hele tatt. Men det gjorde de den gangen. Jeg har ikke hørt noe fra PFU ennå, sier Graff.

Hardtslående

Journalistikkprofessor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo mener norsk presse tradisjonelt har hatt et liberalt syn på hva som egner seg på trykk.

- Norge har en lang karikaturtradisjon, i hvert fall i deler av pressen hvor du kan si at friheten til å tegne er relativt stor. På den annen side legges det jo redaksjonelt ansvar når det gjelder avistegning som for redaksjonelt stoff. Det finnes tegninger som ikke er blitt publisert fordi redaktøren har sagt nei, sier Allern, som mener en avistegning ofte kan være mer effektiv og hardtslående enn en skrevet, politisk kommentar.

- Det er ikke noe man finner overalt, og det er i første rekke de store avisene som har tatt seg råd til avistegnere, sier Allern.

- Viktig å utfordre

Mediekommentator Anders Giæver i VG mener avistegnerne langt på vei opererer som egne sjefer.

- De kan konsentrere seg om noe helt annet enn hva saken dreier seg om. De er sin egen redaktør, og det skal mye til før redaktørene stopper tegninger, sier Giæver.

VG-tegner Roar Hagen (51) mener han kan tegne stort sett hva han vil.

- Jeg har så stor frihet jeg bare vil. Det er opp til min egen skamfølelse. Jeg har ikke benyttet meg av blasfemi, selv da det var på moten og helt uten risiko, sier Hagen.

- Har du opplevd at tegninger er blitt stoppet?

- Jeg har selvsagt opplevd at tegninger er blitt stoppet. Ikke ofte nei, men det er viktig å utfordre redaktørene litt.

- Hvor stor frihet har norske avistegnere?

- Norske tegnere har tradisjonelt meget stor frihet. Det er en slik tradisjon i norsk presse, og vi har mye å takke våre redaktører for. Det som sensurerer oss nå, er frykt og selvsensur. Hvem ønsker å bøte med livet? Dette er den reelle sensuren i dag, sier Hagen.

Kunstnerisk frihet

Ifølge Anders Giæver har tegnerne kunstnerisk frihet i tillegg til ytringsfrihet.

- Det har ikke lederkommentatorene, sier Giæver, som er avdelingsleder i VGs kommentaravdeling.

Anders Giæver håper ikke det i kjølvannet av Muhammed-striden vil oppstå situasjoner hvor tegnere må signere med pseudonym.

- Det er forferdelig hvis det skjer, og det håper jeg ikke. Jeg vil vel tro vi har så stor beskyttelse rundt ytringsfriheten i Norge. Nå rammer dette tegnerne, tidligere var det forfattere. Det er jo en situasjon vi har levd med siden Khomeinisfatwa mot forfatteren Salman Rushdie, sier Giæver.

Mer om

  1. Kultur

Flere artikler

  1. Årets Avistegning til VGs Roar Hagen

  2. Tegnere i tiden

  3. Pluss content

    Gatekunstneren som ble Trump-tegner

  4. Avistegner Jan O. Henriksen er død

  5. Et samfunn uten karikaturer?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder