Jahn Otto Johansen (83) har skrevet bok om sin landssvikdømte farmor og oppveksten under krigen i Porsgrunn. FOTO: CICILIE S. ANDERSEN, VG
Jahn Otto Johansen (83) har skrevet bok om sin landssvikdømte farmor og oppveksten under krigen i Porsgrunn. FOTO: CICILIE S. ANDERSEN, VG Foto: Cicilie S. Andersen VG

Jahn Otto Johansen er død

RAMPELYS

Den tidligere TV-profilen ble 83 år gammel.

Publisert: Oppdatert: 02.01.18 13:18

Det er Porsgrunns Dagblad som melder at den tidligere Dagbladet-redaktøren og NRK-profilen har gått bort, 83 år gammel. Det var også i denne avisen Johansen startet sin lange journalistkarriere så langt tilbake som i 1949.

Jahn Otto Johansen var redaktør i Dagbladet fra 1977 til 1984. Under Johansens ledelse la avisen om til tabloid format i 1983.

VG +: Stort intervju med Johansen fra i fjor: – Skulle gjerne forblitt i koma

Johansen har vært utenrikssjef i Dagsrevyen, NRK-korrespondent i Washington DC, Sovjetunionen og Tyskland, og også formann i Norsk Kunsterforening.

Jahn Otto Johansen har skrevet et sekstitalls bøker, særlig i sakprosasjangeren, og er kjent som levemann med en spesiell forkjærlighet for fisk.

Han var gift med Siv Kirsten Krützen Anderson.

Johansen har tidligere vært syk, og i intervjuet med VG snakket han om dette i fjor.

Det var like etter at han hadde kommet hjem fra en tur til Moskva sammen med sønnen Per Anders i 2016 at Johansen kollapset i sitt hjem på Røa utenfor Oslo. Han ble innlagt på Diakonhjemmets sykehus, der legene kunne konstatere at både nyrene, lungene og hjertet var i potensielt livstruende forfatning, og at det hadde gått hull på en tarm.

I det samme intervjuet fortalte Jahn Otto Johansen at den største lykken i livet er å ha en stor familie som ikke er gått i oppløsning. Han har seks barn, 14 barnebarn og fire oldebarn.

VG+: Dagsrevyen-legendenes dramatiske liv: Krig, whisky og sigarer

Så sent som i begynnelsen av november i fjor møtte VG en strålende opplagt Jahn Otto Johansen i Fredrikstad etter at han etter flere års leting hadde funnet ut mer om sin ukjente farfar.

– Endelig faller brikkene på plass, sa han den gangen.

I 1956 ble Johansen utenriksmedarbeider i Morgenposten. Han lærte seg russisk – Johansen hadde alltid vært interessert i det enorme landet i øst og de andre nasjonene bak jernteppet – på et kurs i regi av Forsvaret. I 1966 havnet han på Marienlyst.

Johansen var bare 32 år gammel da han ble utenrikssjef.

– Korrespondentene og journalistene i NRK hadde definisjonsmakt, ingen tvil om det. Vi satt dagsorden. Men vi var ikke allmektige, og jeg tror mange NRK-folk overdrev sin egen betydning, fortalte han til VG ifjor.

I 1975 ble han korrespondent i Moskva. (Sønnen Per Anders fulgte i farens fotspor nøyaktig 40 år senere, for Aftenposten).

– Jeg har vært korrespondent i de tre desidert viktigste byene i verden, fortalte han - ,ikke uten stolthet.

– Moskva, Berlin og Washington DC.

Helt frem til sin død ble Jahn Otto Johansen regnet som ten av Norges fremste Øst-Europa-eksperter.

Kunnskapene og formidlingsevnen slo også ut i bokproduksjon. Han har i flere av sine vel 60 bøker behandlet kulturhistoriske konflikter og utenrikspolitiske spørsmål fra land i dette området. Men også bøker om Midtøsten, jødisk kultur, antisemittisme, romanifolket, USA, Finland, Kina, norske og internasjonale kunstnere og mat er kommet fra Johansens hånd.

Hans egne erindringer er samlet i tre bind som kom ut fra 1999 til 2001: «I grenseland», «Kald krig og varme vennskap», og «Medier, makt og mennesker».

For sitt arbeid med kulturforståelse og sin behandling av storpolitiske spørsmål mottok Jahn Otto Johansen en rekke norske og internasjonale priser, blant annet Kommandør av Finlands løves Orden, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Willy Brandt-prisen, NRK Dampradioens gullnål og Cappelenprisen 1982. I 2012 fikk han Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med formidling av romfolkets situasjon, kultur og historie.

Jahn Otto Johansen var åpen om at han ikke fryktet døden.

– Nei, overhodet ikke. Jeg holdt på å drukne da jeg var ung. Da opplevde jeg å være i den kanalen med lys i enden som det snakkes om. Det er som Kåre Espolin Johnson ofte sa: «Når jeg er nådd gjennom den kanalen, til lyset, da vet jeg noe som dere der nede ikke vet», fortalte han i VG-intervjuet i fjor sommer.