BURSDAG: Madonna fyller 60 år i dag. Her fra konserten på Telenor arena for nøyaktig seks år siden.
BURSDAG: Madonna fyller 60 år i dag. Her fra konserten på Telenor arena for nøyaktig seks år siden. Foto: Mattis Sandblad, VG

Kommentar: Mamma Mia! Madonna fyller 60

RAMPELYS

Verdens syndigste popstjerne har skapt nok rabalder for et helt liv.

kommentar
  • Kim Klev
Publisert:

Selv om to tiår har passert siden Madonna siste vesentlige album, er det fortsatt mye sant i samfunnsdiagnosen hennes. I vår trangsynte verden er kvinner enten skjøger eller gudinner – hva Freud kalte et madonna/hore-kompleks.

Oppkalt etter Jomfru Maria og oppvokst i en katolsk italiensk-amerikansk familie, lå det kanskje i kortene at Madonna Louise Ciccone kom til å gjøre opprør. Men hvem kan skryte på seg å ha motet (eller selvopptattheten) til å gjøre det foran tusen kameraer?

VIDEO: Her er Madonna på båttur i Oslo

Da hun fremførte «Like A Virgin» på MTV Awards i 1984 tørrpulte hun scenegulvet ikledd en kritthvit brudekjole. Nå var karrieren hennes over, slo onde tunger fast. Madonna solgte tvert imot som hakka møkk: «Like A Virgin» var det mestselgende albumet av en kvinne i USA inntil da. Fem år senere, med musikkvideoen til «Like A Prayer» – like full av erotikk som katolsk symbolikk – hisset hun på seg Vatikanet og en rekke andre konservative grupper.

I motsetning til den lavpanna sjokkrockeren Marilyn Manson er det faktisk substans i overskridelsene til Madonna. Når hun har blandet religion og seksualitet, er det ikke bare ment som provokasjoner, men også et forsøk på å synge at sex er guddommelig, sex er Gud.

Med den utleverende bildeboka «Sex» ble imidlertid publikum mer opphisset enn de kunne tåle; albumet «Erotica», som ble sluppet samtidig i 1992, var en flopp. Synd, for med sine sløye houseproduksjoner (og den flotte balladen «Rain»), er det faktisk en av hennes aller beste skiver.

Madonna angrer imidlertid intet: «Did I say something true? Oops, I didn’t know I couldn’t talk about sex,» kurret hun på g-funken «Human Nature» to år senere. Selv om hun hvisker ordene, er «Express yourself, don’t repress yourself» hennes klareste erklæring i en sang.

Siden da har imidlertid Madonna mistet piffen. Verken tekstene, musikken eller det visuelle uttrykket til hennes tre-fire-fem siste skiver klarer å engasjere. Når hun synger «I’m a sinner, I like it that way» på «MDNA» fra 2012, bærer det ingen tyngde.

Hva det enn skyldes, er problemet at hun for lengst har mistet grepet om hva som gjør samtidig popmusikk interessant. Det er imidlertid i behold på nydelige «What It Feels Like for a Girl» fra «Music» (2000) – en låt som kan få hårete mannfolk til å drømme seg tilbake til da man ennå var et kjønnsløst foster – og «Ray of Light», Madonnas siste store album.

Godt hjulpet av den glimrende produsenten William Orbit, dyrker «Ray of Light» house, triphop, drum & bass og andre former for klubbmusikk. I likhet med Björks «Homogenic» og Everything But The Girls «Walking Wounded», er det pop som strekker seg inn i framtida, inn i ennå knapt opptråkket terreng. Samtidig var ikke Madonna redd for å dyrke modenheten, med tekster om moderskap og østlig mystikk.

At Madonnas to mest populære sanger fra 2000-tallet, «4 Minutes» og «Hung Up», glor tilbake inn i det kjente – henholdsvis Timbaland ti år på overtid, og ABBAs «Gimme! Gimme! Gimme!» – vitner om at hun har feiga ut. Når det ikke lenger er motstand i musikken, mister man også retten til å erklære seg dristig.

Men la gå: Madonna har skapt nok rabalder for et helt liv, og etterdønningene av hennes nybrottsarbeid er ikke bare å se i popmusikken, men også kulturen generelt. Gratulerer med dagen!

Her kan du lese mer om