INGEN QUISLING: Herman Wedel Jarlsberg var absolutt ingen landssviker, som Vidkun Quisling (bildet) under krigen 1940-45, mener historiker Carl Emil Vogt. Foto: NTB SCANPIX

KRONIKK: Wedel Jarlsberg som Quisling?

«VG har kåret en mann som ville sulte nordmennene ihjel til historiens tredje viktigste nordmann,» skriver historikerne Ottosen og Sather i VG 19. februar. De sammenligner ham med Quisling! Storslegga hentes som kjent frem når noen forsøker å skjule svake eller fullstendig manglende argumenter.

Artikkelen er over seks år gammel

Av Carl Emil Vogt, historiker og forfatter. Arbeider for tiden med en biografi om Herman Wedel Jarlsberg.

«Grev Herman Wedel Jarlsberg hadde vesentlig politisk betydning for Norge i årene omkring 1814, men han var også villig til å gjøre avskyelige ting for å oppnå sine mål,» skriver historikerne Morten Ottosen og Lee Sather også. Påstandene deres må kommenteres.

Begår kardinalfeil

Ottosen og Sather begår en kardinalfeil når de tror at Wedels viktigste bidrag til norsk historie handler om rollen hans i årene forut for og rundt 1814. Slik var det selvsagt ikke.

Forfatterne unnlater dessuten å nevne at Wedel hadde vesentlig betydning for å forsyne Norge med korn under Napoleonskrigene i årene 1807-10. Dette er dokumentert i utallige historiske arbeider.

Wedel spilte riktignok en rolle som leder for den tapende grupperingen på Eidsvoll i 1814 og fremtredende medlem av grunnlovskomiteen. Men Wedels viktigste innsats for Norge kom selvsagt i årene etter 1814.

Han hadde virkning som politiker langt utover sin død i 1840. Jens Arup Seip, en av nestorene i historiefaget, nevnte Wedel i samme åndedrag som Christian Michelsen og Einar Gerhardsen når det gjaldt historisk betydning. Det var ikke uten grunn.

VG har med andre ord truffet blink ved å kåre Wedel til en av den moderne tids viktigste nordmenn.

Wedels betydning

Grev Wedel var landets første finansminister i årene 1814-22. Da bygget han opp det norske finansvesenet fra omtrent ingen ting. I praksis var Wedel regjeringens leder i disse årene.

Wedel har en hoveddel av æren for oppbyggingen av det første norske byråkratiet, slik Per Maurseth har vist i Sentraladministrasjonens historie. Fra 1818 kom Wedel i stadig sterkere konflikt med kong Carl Johan over eksempelvis spørsmål som hvorvidt svenskene skulle dekke deler av den gamle dansk-norske statsgjelden.

Det var Wedel som valgte å la være å signere lånebevisene og ba om å gå ut av regjeringen, ikke de andre norske statsrådene.

Som stortingsmann på 1820-tallet var Wedel president i lange perioder og medlem av en rekke komiteer. Han stilte seg bak avvisningene av Carl Johans forsøk på å endre grunnloven og gi seg selv vetorett.

Samtidig var han mer unionsvennlig, og også kongevennlig, enn de fleste. Wedel forsøkte å spille en meglerrolle. Unionen med Sverige hadde vært hans politiske hovedtanke siden 1809. Men han ønsket full frihet for Norge, helst i en slags føderal union.

Politisk gudfar

Fra 1836 til 1840 var Wedel den første norske stattholder i unionstiden. Igjen spilte han en betydelig politisk rolle. Han forsøkte å handle i tråd med Stortingets ønsker uten at det skulle provosere kongen for mye.

Men ikke minst var Wedel politisk gudfar for embetsmannsstatens store liberale reformpolitikere: Frederik Stang og Anton Martin Schweigaard i fremste rekke. Det er ikke uten grunn at Rune Slagstad begynner sin bok om nasjonale strateger med Wedel.

Historikerne Sather og Ottosen påstår altså at Wedel var sentral i en svensk plan om å sulte ut Norge i 1809. Det er klart at Wedel fantaserte om norsk løsrivelse fra Danmark denne sommeren. Bakgrunnen var en palassrevolusjon i Sverige der landet hadde fått en moderat liberal grunnlov og kvittet seg med en monark som hadde bragt landet katastrofal krig. Kvalifiserer det Wedel til landssviker? Neppe.

Frederik VI sultet ut Norge

Wedel ønsket å kvitte seg med den udugelige dansk-norske enevoldskongen Frederik VI og gi Norge en selvstendig konstitusjon. Han tenkte Norge inn i en slags føderal union med Sverige. Dette må betegnes som usedvanlig fremsynt politisk tenkning i et klima av sensur og ensretting i en enevoldsstat.

Wedel har sannsynligvis syslet med planer om en slags militærkuppledet revolusjon i Norge à la det som hadde foregått i Sverige. Det er klart at han konspirerte med svenske politikere og fablet om å reise en bondehær.

Så Ottosen og Sather kan ha rett i at Wedel var villig til å gå langt. Men det hele må ses mot situasjonen Norge sto oppe i: En totalt meningsløs krig som medførte både hungersnød og økonomisk kollaps. Jeg regner ikke med at Sather og Ottosen vil gi Wedel ansvaret for denne politikken?

Løs påstand

Påstanden om at Wedel i 1809 ønsket å sulte ut nordmennene for å tvinge dem i union med Sverige har jeg ikke sett skikkelig belagt, hverken av Sather eller Ottosen. De har så langt kommet med svake indisier og kreative tolkninger.

Men jeg skal ikke utelukke at de kan ha rett. Likevel velger jeg å la tvilen komme Wedel til gode inntil de har fremlagt solide bevis.

Mens de leter ber jeg også Sather og Ottosen ta inn et nytt perspektiv i sin nærsynte og tynne analyse: Hvem var det som faktisk sultet ut nordmennene under Napoleonskrigene?

Svaret er selvsagt den dansk-norske enevoldskongen Frederik VI. Herman Wedel ønsket fred for å bygge Norge.

Frederik VI har utallige norske og danske liv på samvittigheten, ikke Herman Wedel Jarlsberg.

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Historikere i heftig krangel om VGs 1814-kåring

  2. KRONIKK: Wedel Jarlsberg ville sulte nordmennene i hjel

  3. Bokanmeldelse: Carl Emil Vogt: «Herman Wedel Jarlsberg. Den aristokratiske opprøreren»

  4. Karsten Alnæs: «Den norske bjørn»

  5. 1814 - samarbeidets triumf

Fra andre aviser

  1. Greve, eidsvollsmann, raddis og forræder

    Aftenposten
  2. Ikke helt rettferdig om grev Wedel

    Aftenposten
  3. Ikke helt rettferdig om grev Wedel

    Aftenposten
  4. 1814: Med gode middager på Bogstad bygget de det nye Norge

    Aftenposten
  5. Avskjedsgaven til det norske folk

    Fædrelandsvennen
  6. Fangen på Bogstad

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder