Teateranmeldelse: Festmiddag
med brodd

Det er en sprudlende og leken julemiddag Nationaltheatret
serverer. I tillegg innbyr den til refleksjon og brodd.

Regissør Tønnesen og gode hjelpere har spunnet en levende og livfull historie rundt en families julemiddag fra 1915 til nåtid. De har tatt utgangspunkt i Thornton Wilders stykke The Long Christmas Dinner fra 1931.

Men her er Stavanger åstedet; et sted der ærverdighet og tradisjon i de gamle velstående familier sto høyt, og et sted som klarte seg godt under første verdenskrig, ikke minst på grunn av hermetikkindustrien.

Det er rammen rundt stykkets start. Det er også en tid da julens religiøse innhold fremdeles var det sentrale. Gradvis endres verdibegrepene i takt med det norske samfunnets utvikling. Velstand, krig, konkurs, oljeeventyr; dette belyses med vidd og kløkt i fortellingen om familien Berge.

Scenerommet inneholder et stort trekantet bord der lun hygge, intriger, formaliteter og familiære utblåsninger utspilles i alle fasetter. Uansett gjelder det å holde en flik av fasade, fordi som karakteren Inger med energisk desperasjon sier mot slutten; «familien er en slags lang rekke av mennesker, et uoverskuelig pilegrimstog».

Og i løpet av den halvannen time lange forestillingen konfronteres vi med de fleste tildragelser som forbindes med jul og familie.

Det kan være den alltid velplasserte mandelen i grøten, eller den helt spesielle historien fra barndommen som vokser seg så artig at den må gjenfortelles av en bestemt person, til hylende latter fra alle andre. Og familiens tante med mørke skygger fra ungdommen, en far som alltid blir full, en mor som vil dysse ned enhver konfrontasjon. Dertil kommer enhver ny generasjons evne til å skape trykkbølger, det være seg med amming eller banning rundt bordet.

Med største naturlighet og et lekent drag glir ensemblet inn og ut av diverse roller, og alle aldersklasser. De fødes med et skrik og dør i fredsommelighet. Overgangene mellom år og tiår er sømløse.

Kontinuitet og endringer synliggjøres med små fine detaljer, både gjennom vemodsfylte, men mest gjennom lattervekkende episoder av lett gjenkjennelige karakter. Julemiddag er en spenstig, morsom og fin fortelling om familie, om hvilke sterke emosjoner som trigges når familiebånd settes på prøve.

Og som avrundes med en slutt som nydelig indikerer at slekt følger slekters gang.

BORGHILD MAALAND