Foto: VALERIE MACON / AFP

Plateanmeldelse: Justin Timberlake «Man of the Woods»

Dødfødt på ny i et skogholt i Tennessee.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 2 prikker
les også

Mona Berntsen danser med Justin Timberlake på Super Bowl

Som den amerikanske forfatteren Thomas Wolfe slo fast allerede i 1940: «You can’t go home again». Likevel synes det å være akkurat noe sånt Justin Timberlake prøver på med sitt femte studioalbum, som – jaggu – har fått tittelen «Man of the Woods».

Om ikke låttitler som «Flannel», «Livin’ Off The Land», «Breeze Off The Pond» og «Young Man» skulle gi noen hint om platens narrative overbygning: Dette er JTs forsøk på å iscenesette seg selv som en r&b-ens grand ol’ Marlboro Man; mangemillionæren som kontemplerer livets irrganger over en imaginær bålpanne foran et kunstig fossefall.

Det første minuttet av den uvanlig stupide åpningslåten «Filthy» – en «SexyBack» der «sexy»-biten er kastet ut med badevannet – setter standarden for den drøye timen som følger.

les også

Justin Timberlake tilbake på Super Bowl-scenen 14 år etter puppe-glipp

«Supplies» er en grotesk trap-parodi som bruker post-apolyptiske metaforer for… et eller annet. «Say Something», en duett med countrystjernen Chris Stapleton, er det uønskede mellomleddet mellom totalt uforpliktende folk og strandboms-formatert reklamemusikk. På «Hers» snakker kona Jessica Biel om hvor godt flannelskjorta til vår mann lukter. Problemet er at ingenting av dette verken oppleves ektefølt eller gjennomtenkt.

Produksjonen er som vanlig dominert av Timbaland og The Neptunes, og det er sistnevnte som redder stumpene. «Midnight Summer Jam» gjør noe så prosaisk som å leve opp til tittelen, og her ligger kimen til et helt annet album – et som ikke prøver så hardt å være tilbakelent, men snarere bare ér det. «Higher, Higher» og spesielt «Montana» er for så vidt heller ikke verst. Men det blir for smått i en helhet som verken er nyskapende eller historisk bevisst.

På sett og vis etablerer «Man of the Woods» Timberlake som en Justin Vernon (Bon Iver) i revers. Der navnebroren tar konsekvensen av en stadig mer fragmentert verden med kompleks og interessant musikk, nøyer JT seg med nostalgiske positurer, gammelmodig preik og låter som verken rører hjernen, hjertet eller lavereliggende regioner.


BESTE LÅT: «Midnight Summer Jam»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder