BLE VENNER: Erik Fosnes Hansen traff Günter Grass ved flere anledninger. I 2000 var den norske forfatteren oversetter da den ferske Nobelprisvinneren i litteratur hadde opplesning på Universitetsbiblioteket på Blindern. Foto:Magnar Kirknes,VG

Erik Fosnes Hansen om bortgangen til Günter Grass: – Nesten overbevist om at han ikke kunne dø

Erik Fosnes Hansen (48) var meget nervøs foran sitt første
møte med Günter Grass i 1999, men det han fryktet var en kranglete stjerneforfatter, viste seg å være en varm, ujålete og sjenerøs mann.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Günter Grass, som døde i morges i Lübeck, mottok Nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap samme år som han traff Erik Fosnes Hansen første gang.

– På det litterære plan er det «Blikktrommen» som har betydd mest for meg. Var bare 16-17 år gammel og visste ikke at romaner kunne være slik. Da tenker jeg ikke bare på innholdet, men også rent språklig, forklarer forfatteren Erik Fosnes Hansen som fikk sitt store gjennombrudd med «Salme ved reisens slutt» i 1990.

TRIST DAG: For forfatteren Erik Fosnes Hansen er dette en meget trist dag. I dag morges døde hans gode venn Günter Grass.Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

Cannes-pris

Boken ble også filmatisert. I 1979 ble filmen tildelt en Oscar-pris for beste fremmedspråklige film og Gullpalmen i Cannes.

«Blikktrommen» ble gjenutgitt på norsk i 2006. I den forbindelse skrev Fosnes Hansen et essay om Grass som også handlet om møtet i Oslo:

«Da jeg fikk i oppdrag å innlede for ham en gang han var i Norge for syv år siden, var jeg naturlig nok ekstremt nervøs. Å møte en slik litterær helt var stort, og så ser han jo så bøs ut på bilder, som en arg terrier. Så viste han seg å være en varm, ujålete, sjenerøs mann, med fin sans for humor.»

– Siden jeg ble godt kjent med Grass var budskapet om hans død en forferdelig nyhet. Var nesten overbevist om at han ikke kunne dø, bemerker han.

– Urovekkende

Fosnes Hansen har tidligere omtalt sitt møte med «Blikktrommen» som en urovekkende og rystende leseropplevelse.

«Blikktrommens» hovedperson heter Oskar Matzerath, en trassig, selvopptatt og intellektuelt velutviklet mann i en treårings kropp.

Dette skrev Fosnes Hansen:

«Oskar representerer veldig mange sider ved Tyskland. Hans dvergvekst ser jeg på som et bilde på Tysklands overdimensjonerte boklige, intellektuelle og hodemessige dannelse, som kanskje har forsaket det menneskelige og mellommenneskelige. Det er noe skjevvokst i den tyske nasjon. Tyskerne opplevde en dyp krenkelse etter første verdenskrig, og Weimarrepublikken var i en dyp økonomisk krise. Denne krenkelsen førte til en barnslig trass.»

Grass er en av de store etterkrigsforfatterne i Europa.

(Saken fortsetter under bildet)

OGSÅ KUNSTNER: Günter Grass er mest kjent for sitt forfatterskap, men han var også kunstner. Her på Galleri Würth på Gjelleråsen i 2005. Utstillingen het «Mitt århundre» og omfattet akvareller, skulpturer og tegninger. Foto: JAN PETTER LYNAU Foto: ,

– Grass hadde et brennende samfunnsengasjement, han sto midt i sin tid og det var maktpåliggende for ham å beskrive urett og grusomheter. Hans betydning som forfatter kan ikke overvurderes, den er enorm, slår Fosnes Hansen fast.

Eneste som overlevde

–Grass fortalte meg en gang at han var den eneste av guttene i klassen som overlevde krigen. Resten ble sendt til fronten. Det preget ham og var trolig årsaken til at han fant det nødvendig å fortelle om det som skjedde under Nazismen, mener Fosnes Hansen.

Trolig har veldig mange norske 70-tallsforfattere mye å takke Grass for.

– Grass sto nok litt til venstre politisk, men var likevel nokså solid plantet i sosialdemokratiet. Han hadde sett hva ekstremisme kunne medføre og han leflet aldri med DDR eller Rote Armee Fraktion. Grass lovpriste demokratiet. Absolutte løsninger var ikke noe for Grass. Veien måtte gå gjennom konsensusstyrte løsninger.

Den monumentale romanen «En lang historie» tar for seg 200 års tysk historie, og er et kritisk oppgjør med den tyske gjenforeningen. Romanen skapte reaksjoner i Tyskland da den kom ut.

Waffen-SS i 1945

Grass skapte overskrifter da han ga ut selvbiografien som fikk den norske tittelen «Når løken skrelles» i 2006. Der kom det frem at Grass hadde tjenestegjort i Waffen-SS i 1945, helt mot slutten av andre verdenskrig.

Den gang ble det fra enkelte hold diskutert om Grass skulle fratas Nobelprisen, men det ble avvist av den svenske Nobelstiftenes direktør Michael Sohlmann.

Det ble som regel rabalder da Grass uttalte seg.

– Han var radikal i sitt vesen, var alltid stridbar, kom med utspill som vekket diskusjon, debatt og forargelse. Han sa alltid «ja, men …» og kom med sine innvendinger. Klart det måtte storme rundt en slik mann, konstaterer Erik Fosnes Hansen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder