GOD: Ane Skumsvoll – svært god som godt menneske.
GOD: Ane Skumsvoll – svært god som godt menneske. Foto: Thor Brødreskift

Teateranmeldelse: «Det gode mennesket fra Sezuan»

RAMPELYS

BERGEN(VG) Det er i blant rene slapstickkomedien i en leken Brecht-oppsetning der brodden skulle vært skarpere.

Publisert:

Med Ane Skumsvoll som en frodig og morsom karakter i dobbeltrollen som det gode – og ikke fullt så gode – mennesket fra Sezuan, har forestillingen sin styrke. Hun har en god komediespillers eminente timing, og vrir og vender kropp, sjel og språk i tilspissede varierte nyanser.

Med seg har hun et samstemt ensemble der særlige de tre gudene (Amdam, Johnsen og Røssummoen) utfyller det humoristiske perspektiv på en avslappet og rytmisk måte.

Og Brechts stykke fra 1942 ER ment å være et humoristisk spark. Men i Katrine Wiedemanns lekne regigrep sitter man ikke igjen med det som burde vært en aldri så liten ekkel bismak.

Kort fortalt handler stykket om tre guder som kommer til jorden – nærmere bestemt Sezuan – for å finne et godt menneske. Det er ingen enkel oppgave, men gatepiken Shen Te forbarmer seg over de tre herrene, og belønnes med nok penger til å overta en tobakks-sjappe.

Men Shen Te er så snill og god, at det naturligvis ikke lønner seg. Hun gir til alt og alle, uten å kreve noe tilbake. Etterhvert skaffer hun seg et alibi der hun kler seg ut som en fiktiv fetter, Shui Ta; en mann som påtar seg å være ”den slemme”.

Med et karikert persongalleri av ymse typer i samfunnets rangstige, stiller Brecht spørsmål om det ER mulig å være god i en verden som er så styrt av kapitalismens fundament. Det at folk flest i gitte situasjoner tvinges til å utnytte hverandre er en svøpe som gjør det vanskelig å være et tvers igjennom godt menneske, i følge Brecht.

Det moralske aspektet i dette postulat, mangler ikke aktualitet. De fleste av oss gjør noen forsøk på å være gode mennesker, gjøre gode handlinger, men det skjer gjerne innenfor visse rammer. Man gir ikke ALLE sparepengene til de gode formål.

Forestillingen har mye av det fortellende i Brechts teaterstil. Det gjøres med god rytme av skuespillerne. Det nøytralt globale i selve innholdet er representert ved en internasjonal flaggborg langs scenen; en masse flagg som ikke helt forløses i en kunstnerisk verdi, eller i et humoristisk øyemed. (Bortsett fra at det gir assosiasjoner til ykkel-VM i Bergen akkurat nå).

Brodden skulle vært tydeligere, men med humør som våpen når oppsetningen fram som absolutt brukbar underholdning.

Borghild Maaland

Her kan du lese mer om