ALLE VAR BORTE: Alle var forsvunnet fra filmsettet – bortsett fra fotografen, da Julia Roberts dukket opp fra boblebadet under innspillingen av «Pretty Woman». Foto: MARY EVANS PICTURE/SCANPIX
ALLE VAR BORTE: Alle var forsvunnet fra filmsettet – bortsett fra fotografen, da Julia Roberts dukket opp fra boblebadet under innspillingen av «Pretty Woman». Foto: MARY EVANS PICTURE/SCANPIX

Smilet som endret filmhistorien

RAMPELYS

«Pretty Woman» er en ordentlig snuskehistorie. Men i Hollywood kan et bredt smil og fantastiske inntekter overvinne alle motforestillinger.

Betalt innhold
Publisert:

Det er 25 år siden filmen kom. Richard Gere var en allerede lett grånende 40-åring, Hollywoods egen, godt innarbeidede romantiske helt. Motspiller: En viss Julia Roberts, 21 år da filmen ble spilt inn. Hun hadde hatt et par passelige filmsuksesser tidligere. Men her var det duket for noe helt annet: En enkelt film, som gjorde henne til Hollywoods heteste.

«Pretty Woman» er egentlig en film om prostitusjon. Richard Gere er den søkkrike ungkaren og forretningsmannen som er på en ukes jobb i Los Angeles – og trenger litt kjøpt atspredelse. Og dessuten en passelig sosial representativ kvinne ved sin side under en del snobbe-arrangementer han må oppsøke i løpet av uken. Julia Roberts' Vivian er riktignok ingen rutinert prostituert; litt uryddig ramler hun inn på muligheten via sin langt mer drevne venninne, Kit, spilt av Laura San Giacomo – kjent fra Steven Soderberghs store gjennombruddsfilm «Sex, Lies and Videotape» fra 1989.

Men om Gere er kynisk og hard og Roberts temmelig vimsete og naiv, viser det seg at de er «the perfect match»: Den forknytte forretningsmannen trenger henne for å få seg et liv. Hun viser seg å mestre hele hans kompliserte verden av konvensjoner og forventninger. Når hun ikke gjør det, er det hennes vidunderlige smil som overvinner absolutt alt. Og han, den redelige ridder i superdyre dresser, gjør absolutt alt for å tilpasse den skjønne til sitt liv.

Møtte mye kritikk

Et klassisk, mannssjåvinistisk tema, med andre ord. Som faktisk ble møtt av mye kritikk og til dels dårlige anmeldelser da den kom. Men filmen vokste temmelig øyeblikkelig til noe gigantisk, et publikumsfrieri av nesten uante dimensjoner, et kommersielt lykketreff av historisk dimensjoner.

Å lage den, kostet et litt omfattende Hollywood-budsjett på denne tiden, snaue 120 millioner kroner. Men da produsenten, Touchstone Pictures, etter et par år kunne gjøre opp kinoregnskap, hadde den spilt inn rett under fire milliarder kroner! Og da er ikke senere videoutleie og TV-rettigheter regnet med.

Sa jeg lykketreff? Utvilsomt! Regissøren Garry Marshall var egentlig en suksessrik TV-serieskaper, blant annet med Robin Williams gjennombruddsserie, «Mork & Mindy» på samvittigheten. Utgangspunktet for «Pretty Woman» var en temmelig dyster historie om prostitusjon i Los Angeles. Men gradvis ble manuset omarbeidet i en lettere retning. Blant annet ble Vivians kokainavhengighet mer eller mindre fjernet. Filmens tittel kom sent i prosessen, etter at sangeren Roy Orbisons klassiske 1964-låt «Oh, Pretty Woman» kom inn som tittelmelodi. Den opprinnelige arbeidstittelen var «3000», summen Gere og Roberts avtalte for den første ukens «arbeid» for henne.

Molly sa nei

Julia Roberts var heller ikke regissørens førstevalg i rollen som Vivian. Opprinnelig var det 80-tallsstjernen Molly Ringwald («The Breakfast Club», «Pretty in Pink») som var den utkårede. Men hun sa nei, fordi hun ikke likte manuset og ikke ville spille prostituert. I senere intervjuer har hun funnet grunn til å beklage avgjørelsen. Andre skuespillere som ble vurdert før Roberts, var folk som Michelle Pfeiffer, Daryl Hannah, Meg Ryan, Jennifer Connelly og Mary Steenburgen. Heller ikke Gere var førstevalget: Christoph «Superman» Reeve, Daniel Day-Lewis og Denzel Washington ble vurdert – mens Al Pacino var lengst med, før han sa nei takk.

Dette ble likevel først og fremst Julia Roberts' film. I noen innledende scener var Richard Gere meget aktiv, inntil regissør Marshall ga ham de senere så berømt regiinstruksjoner: «En av to skal være utagerende i denne filmen. Og det er ikke deg!» Roberts passet glimrende som den utagerende! Skjønt: Hun var ikke brukende til absolutt alt.

Byttet kropp

Det vakte mye diskusjon da det ble kjent at kroppen til den forholdsvis storvokste Roberts ikke tilfredsstilte kravene til filmens berømte plakat. Hennes hode ble derfor montert på skuespilleren Shelly Michelles kropp. På plakaten er for øvrig Richard Gere mørkhåret, mot synlige grå innslag i filmen.

Den relativt uerfarne Roberts fikk også god praktisk hjelp underveis. Før filmens sexscene var hun så febrilsk nervøs, at en synlig blodåre sprang frem i pannen. Etter en solid runde med massering med en beroligende olje av Gere og Marshall, kunne opptaket gjøres. I en annen berømt scene, ligger hun i et boblebad, nynnende på en Prince-låt. Hun dukker ned i boblene – og kommer opp med verdens mest overraskede blikk. Ikke rart; da hun dukket ned i vannet, forsvant hele filmstaben ut studiodøren, bare fotografen var tilbake da hun dukket opp igjen.

Og uansett: Julia Robert vant en Golden Globe og ble nominert til Oscar for sin innsats. Og skuespilleren med kanskje filmhistoriens flotteste smil var solid plassert på den stjernehimmelen hun stort sett har blitt værende på de neste 25 årene.

På denne dag 12. juli

■ 1908: Norge spiller sin første landskamp i fotball, og taper 11-3 mot Sverige.

■ 1948: Det første jetflyet (de Havilland Vampires) krysser Atlanterhavet.

■ 1970: Ra II ankommer Barbados.

■ 1997: Malala Yousafzai, kvinnerettsforkjemper og blogger blir født.

■ 2006: Israel-Libanon-krisen starter: Hizbollah tar til fange tre israelske soldater og Israel svarer med å angripe Libanon.

■ 2007: Nelson Mandela offentliggjør etableringen av gruppen The Elders.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »