PAR: Niklas Baarli (t.h.) sammen med kjæresten, «Trekant»-programleder Benjamin Silseth, på P3 Gull i fjor.
PAR: Niklas Baarli (t.h.) sammen med kjæresten, «Trekant»-programleder Benjamin Silseth, på P3 Gull i fjor. Foto: Butt, Mariam / NTB scanpix

Radiovert Niklas Baarli om trussel-mareritt: – Låste dørene og så meg ekstra rundt

RAMPELYS

Radio 1-programleder Niklas Baarli (29) forteller at han ble oppringt og truet på livet hver natt i mange uker fordi han er homofil. Mannen bak truslene ble bøtelagt.

Publisert: Oppdatert: 21.06.18 13:36

Det skriver han selv i en post på sin åpne Facebook-side onsdag kveld.

«(...) I mitt tilfelle ble saken etterforsket, jævelen funnet og dømt. Vi MÅ anmelde trusler som dette, og det er politiets fordømte jobb å straffeforfølge.»

Posten var en reaksjon etter å ha lest om Ingvild Endestad (31), leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), som opplevde å få sin sak henlagt i vår. Også Endestad ble drapstruet på grunn av sin legning. I et intervju med NRK forteller Endestad at hun er usikker på om hun vil anbefale andre i samme situasjon om å anmelde.

– Jeg svarer alltid at jeg ønsker at folk skal anmelde. Samtidig er saker som denne, der den som er utsatt for hatkriminalitet må bære all belastning uten oppfølging, ikke forsvarlig, sier hun til NRK.

– Gå til politiet

Baarli sier til VG at det må være ekstremt frustrerende og hjelpeløst å få saken henlagt. Likevel vil han på det sterkeste oppfordre alle som mottar trusler, om å gå til politiet.

Oppdatert? Ble kjæreste med NRK-kollega

– Man aner jo aldri hvor alvorlig disse henvendelsene er. Det eneste man vil, er jo at noen skal finne vedkommende. Jeg ville selv vært redd fortsatt hvis ikke den skyldige i min sak var blitt tatt, sier Baarli om truslene han mottok i 2013.

VG har sjekket Baarlis påstander om anmeldelsen med Majorstuen politikammer, som bekrefter at gjerningspersonen tilsto truslene og vedtok forelegget.

Baarli forlot NRK P3 etter åtte år i fjor høst til fordel for Radio 1. Men det var mens han jobbet i P3 at han ble oppringt og truet av en ukjent mann.

– Vi hadde nettopp gått av en sending på 80 timer til inntekt for Amnesty, hvor temaet var LHBT-rettigheter og retten til å elske den man vil. Telefonen ringte, og en mann fortalte meg at alle homser skal dø, og at det skulle jeg også.

Baarli omtalte episoden også på en Instagram-post i 2014, der han la ut et bilde av brevet han mottok fra Oslo-politiet, og følgende tekst:

«Anmeldelse av drapstrusler grunnet legning: forholdet er avgjort da siktede har vedtatt bot!» (artikkelen fortsetter under):

Mens Endestad er skuffet over oppfølgingen fra politiet, berømmer Baarli måten han ble møtt på.

– Jeg fikk god og tett oppfølging fra etterforskeren på saken om hvordan de prøvde å få tak i vedkommende. Da mannen til slutt ble funnet, tilsto han i avhør. Jeg ble veldig, veldig, veldig lettet. Det falt 30 kilo av skuldrene mine, sier Baarli.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da Baarli fikk den første telefonoppringningen, ble han litt perpleks, men trodde det var tull.

– Men så fikk jeg tenkt meg om. Jeg fortalte det til sjefen min i NRK, som sørget for å ta det videre og få sikkerhetstiltak. NRK har gode systemer. Man er ikke alene den første natten, og man bytter adresse. Så jeg følte meg godt ivaretatt. Men da jeg etter hvert kom hjem og telefonen fortsatte, ble det intenst, erindrer radioverten.

29-åringen innrømmer at han ble skremt.

– Jeg lurte jeg på hvor sint denne fyren egentlig var, så jeg låste dørene og så meg litt ekstra rundt. Denne mannen var jo helt anonym, mens jeg var offentlig. Jeg visste ingenting om ham. Han var bare en stemme jeg hørte hver natt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Baarli mener det er viktig å stå frem med sin historie for å si at det er flere som har hatt ubehagelige opplevelser.

– Dette er noe som pågår, og man må ta opp kampen.

– Avhengig av kunnskap

Ingvild Endestad presiserer overfor VG at hun fortsatt mener det er riktig å anmelde, til tross for sine egne erfaringer.

– Det er viktig fordi må plassere ansvaret der det hører hjemme, men det er også viktig fordi det bidrar til en statistikk og kunnskap som vi er helt avhengig av. Men det forutsetter at politiet har kunnskap til å registrere det som hatkriminalitet, og at de møter offeret på en slik måte at man blir tryggere etter en anmeldelse. Uansett utfall må politiet kontakte den som er utsatt og ta vedkommende på alvor.

Endestads og Baarlis historier blir kjent få dager før den årlige Oslo Pride-festivalen arrangeres fra og med fredag 22. juni til og med søndag 1. juli. Oslo Pride er Norges største feiring av det de selv beskriver som «skeiv» kjærlighet og mangfold.

Endestad anmeldte saken til politiets hatkriminalitetsgruppe i Oslo, men saken ble flyttet til Agder politidistrikt, fordi gjerningspersonen bodde der. Politiadvokat i Agder politidistrikt, Vanja Bruvoll, sier til NRK at det aktuelle navnet stemte med en gutt under kriminell lavalder.

– Han ble avhørt som mistenkt, sammen med sin verge. Han har ikke lenger status som mistenkt for det straffbare forholdet, og saken er henlagt og avsluttet fra vår side, sier hun.

Her kan du lese mer om