Strålende Else!

Teateranmeldelse: «Gratulerer»

Med terapi som ledetråd er Else Kåss Furuseth en strålende terapeut i sitt møte med publikum.

Av og med: Else Kåss Furuseth

Regissør: Arvid Ones. 

Scenograf: Gjermund Andresen.

Lysdesigner: Ida Klevstul.

I en drøy time byr hun på seg selv. Hun serverer komiske, såre, ømme og praktfulle selvironiske replikker, tanker og i blant elleville springende assosiasjoner. Det skjer med timing og temperament. Det er bare å si «gratulerer» – og hipp hurra! En er fristet til å slenge på et slagord som «Else gir god helse»!

Det er nødvendig å minne om bakgrunnen for denne en-kvinne-forestillingen. For en del år siden inntok Else teaterscenen med «Kondolerer», et stykke der hun med en nyansert miks av humor og alvor fortalte om hvordan det er å miste en mor og en bror i selvmord.

Tiden er gått – og Else har skjønt at hun kanskje må gjøre noe med tanker og følelser som gnager i henne. Da kommer psykologen inn i bildet. Men det sitter langt inne å oppsøke en representant for denne yrkesgruppen, fordi det kjennes litt jålete ut – «som å gå for å fikse øyenbryn».

Med psykologbesøkene som bakteppe, ruller Else ut en fortelling der hun på en snedig måte pendler innom det dype tungsinn, de dagligdagse gjøremål – og alt det som surrer i ens hode; ting som man kanskje holder for seg selv.

Hun gjør det med en vekselvirkning av gapskrattende komikk og dypt vemod. Teatrets triste og glade maske snur seg raskt i Elses fortelling, slik at publikums latter brått stivner og blir til en klump i halsen, en klump som raskt løsner med nye doser humoristiske observasjoner.

Som nevnt, så byr hun på seg selv og sin egen historie. Men det blir ingen «stakkars-meg» historie. Det blir snarere en invitt til publikum til å gjenkjenne en del personlige egenskaper man ikke så gjerne drøfter høylytt – som det å være en smule unnlatende, ikke tørre å si fra, en dæsj av feighet, det å snakke seg selv ned, eller hennes ømme betraktninger om ensomhet.

I en del fortellinger om sine egne springende tanker eller usikkerhet, er hun på kornet selvironisk uten å være slem mot seg selv.

Man kan godt kalle dette en herlig terapitime. Men det ville ikke vært helt rettferdig. Fordi sammensetningen av det absurd komiske, det rent muntre og den såre etterklangen viser at Else Kåss Furuseth og hennes gode medhjelpere har et solid kunstnerisk fundament for «Gratulerer». Og alt servert uten noe jåleri eller sentimentalitet – utelukkende med hjertelige følelser.

Anmeldt av: Borghild Maaland