1 av 7Regissør Svend Wam (foran) med skuespiller Jorunn Kjellsby og regissør Petter Vennerød foran plakat for Bryllupsfesten i 1989. Foto: Arne Iversen / VG

Svend Wam er død

RAMPELYS

Manusforfatteren og filmregissøren Svend Wamnes Akstuft, mest kjent som Svend Wam, er død.

Publisert: Oppdatert: 08.05.17 13:12

Wam døde søndag på Vestby sykehjem etter et langt sykeleie, opplyser familien hans til NTB. Han ble 71 år gammel.

– Svend Wam er en av de morsomste menneskene jeg har møtt. Han var åpen og generøs. En givende person å samarbeide med, sier Petter Vennerød som har laget mange filmer sammen med Svend Wam.

Denne kommentaren bør du lese: Det milde raseriet

Han forteller at de to har hatt relativt mye kontakt også de siste årene.

VGs mangeåringe filmanmelder Jon Selås karakteriserer Svend Wam på denne måten:

- Han var et kraftfelt i norsk film og norsk kulturliv i et par ti år. Wam og Vennrød vil for alltid stå som et begrep og en realitet i film- og kulturhistorien.

Wam medvirket til å skape 16 spillefilmer, en rekke kortfilmer og flere TV-filmer i perioden 1973 til 1998. I 1985 mottok han Aamot-statuetten for fremragende innsats for norsk film sammen med makkeren Petter Vennerød.

Les også: Jaa9 og OnklP inspirert av kultfilm fra 70-tallet

Han fikk i tillegg en rekke andre priser i inn- og utland.

– Både sammen med Petter Vennerød og på egen hånd skapte Svend Wam markantant filmhistorie, sier Jon Selås.

Svend Wam og Petter Vennerød ga ut sin første film «Lasse og Geir» i 1976.

- Den filmen har vist seg å være utrolig seiglivet, sa Lasse Tømte som sammen med Torgeir Schjerven spilte hovedrollene i «Lasse og Geir» til VG i 2011.

Les også VG-kommentaren om «Syttitalls-kameratene»

- Filmen har gått fra å være et sosialrealistisk eksempel til å bli kalt en kalkunfilm og til å være selve bildet på både hvordan man skal fremføre og hvordan man ikke skal fremføre replikker på norsk film, sa Tømte den gangen.

I løpet av de neste nitten årene produserte radarparet Wam og Vennerød hele fjorten spillefilmer. De markerte seg med at de på sin særegne måte tok et oppgjør med alt de mente var galt i det norske samfunnet.

- Vi var nok noen i Wams samtid som ikke riktig forsto hvorfor han var så forskrekkelig sint og og kritisk, hans grunnleggende samfunnsanalyse var ikke uten videre enkel å forstå. Og den passet heller aldri helt inn i de premissskapende politiske retningene i tiden, sier Jon Selås videre.

Han påpeker også at det politiske kan aldri skilles fra filmskaperen Svend Wam.

- Kanskje dessverre, kanskje heldigvis. De mer sublime, mangetydige uttrykk og virkemidler vil han derfor nok aldri bli husket for. Og kanskje er det ironisk nok at i dag for meg, huskes lettest og med smil om munnen to av hans lettere filmer «Julia, Julia» (1981) og «Bryllupsfesten» (1989) best, sier Selås.

– Den som ikke skjønner at Wam og Vennerøds syttitallsproduksjon er et unikt tidsdokument, kan bare snurpe igjen smella si, skrev VGs kommentator Anders Giæver i 2007.

Giæver løftet også frem at Svend Wam gjorde Hitchcock-opptredener i sine egne filmer, i små, men mystiske statistroller. I «Lasse og Geir» sneiet han forbi hovedpersonene med et rødt flagg. I «Hvem har bestemt» var han en arrestert og blodig terrorist som ble ført bort. I «Det tause flertall» malte han et nazisymbol på en VG-reklame.

Kilde: VG/NTB

Her kan du lese mer om