DIKTFAVORITTER: Linni Meister liker best diktene gutter sender henne, Tom Egeland har valgt ut et dikt av Hans Børli. Snåsamannen, Joralf Gjerstad, har valgt ut ett av sine egne, mens Lise Fjeldstad mener Rolf Jacobsens «Rom 310» er gripende og vakkert. Foto: ESPEN BRÅTA, HALLGEIR VÅGENES, ØYVIND NORDAHL NÆSS, MATTIS SANDBLAD / VG

Her er kjendisenes favorittdikt

Se favorittene - og les dem her!

(VG Nett) Norske kjendiser feiret poesidagen ved å plukke ut sine favorittdikt.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

I går var det Verdens poesidag, og her på VG Nett markerte vi dagen ved å be dere lesere sende inn sine egne dikt.

Responsen ble formidabel. Mer enn 700 VG-lesere sendte inn bidrag i løpet av gårsdagen.

KREATIV? KLIKK HER FOR Å SKRIVE, LESE OG DELE DIKT!
Deler du dikt på Twitter? Bruk #VGPoesi

Samtidig ba vi også et knippe kjendiser plukke ut sine diktfavoritter.

Har du et favorittdikt? Del det i kommentarfeltet nederst i artikkelen!

Lise Fjeldstad, skuespiller:

Foto: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN / VG

- Rolf Jacobsens «Rom 301». Vakrere og mer gripende er det vel knapt skrevet om døden og kjærligheten mellom to mennesker.

«Rom 301»
Av Rolf Jacobsen
Ja, nå kan De få komme inn.
De har kledt deg i hvitt.
Jeg tok den unge hånden din i min en stund.
Den svarte ikke. Aldri mer.
Den strøk meg så ofte over håret,
nå siden sommeren. Helt fra pannen
ned i nakken. Som om du søkte
efter noe eller visste noe.
Visste du?

(Hånden din, lille hånden din)Den andre har de lagt på brystet dittbøyet om en rose. Rødt mot hvitt. En brudmen ikke min.Så er tiden ute. Noen venter.(Ansiktet, pannen, hendene)Jeg går mot døren, nordlyset, stjernevrimmelen,ta imot.

Hånden på dørhåndtaket.Det lille kneppet tilslutt.Skrittene i korridoren. Klipp - klappklipp - klapp. Slikender et liv.
(Fra «Nattåpent», 1985, Gyldendal)

Knut Haavik, tidligere Se og Hør-redaktør:

Foto: TROND SOLBERG

- Jeg er jo medlem av Wildenvey-selskapet og dikteren var venn av familien, så jeg velger et av de artigste diktene hans, «Anekdote». Slutten passer jo godt til min tid som Se og Hør-redaktør!

«Anekdote»
Av Herman Wildenvey
En snekker og nok en snekker
satt på stillaset og spaset.
Da er det en planke knekker og
vipper dem vekk fra stillaset.
Og A hugg seg fast med sin hammer,
men B la beslag på hans legge,
og en vill og evindelig jammer
steg opp mot det blå fra dem begge.
Og hvinet ble verre og verre,
og folk fulgte med dem i jammer'n.
Slipp, hylte hammerens herre,
slipp, ellers slår jeg med hammer'n.
De hang der, gud bedre, og spaset
for mengdens beundrende blikke.
Men så ble det stilt på stillaset,
og plutselig hang de der ikke.
Men om det var ham som hang fast,
som skal legges til last,
eller ham som sa slipp, som slapp,
det blir hipp som happ.
Og dette vil ergre de store,
men enkelte små vil det more.
(Fra «Disse vers er ville vekster» -
Dikt i utvalg ved André Bjerke,
Den Norske Bokklubben 1979)

Christer Falck, programleder:

Foto: MATTIS SANDBLAD

- Karin Boyes «Ja visst gör det ont». Ferdig snakket om forelskelse...

Ja visst gör det ontAv Karin BoyeJa visst gör det ont när knoppar brister.Varför skulle annars våren tveka?Varför skulle all vår heta längtanbindas i det frusna bitterbleka?Höljet var ju knoppen hela vintern.Vad är det för nytt, som tär och spränger?Ja visst gör det ont när knoppar brister,ont för det som växeroch det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.Skälvande av ängslan tungt de hänger,klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -tyngden drar dem neråt, hur de klänger.Svårt att vara oviss, rädd och delad,svårt att känna djupet dra och kalla,ändå sitta kvar och bara darra -svårt att vilja stannaoch vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,Brister som i jubel trädets knoppar.Då, när ingen rädsla längre håller,faller i ett glitter kvistens dropparglömmer att de skrämdes av det nyaglömmer att de ängslades för färden -känner en sekund sin största trygghet,vilar i den tillitsom skapar världen.
(Fra diktsamlingen «För trädets skull»)

Tom Egeland, forfatter

Foto: ALF ØYSTEIN STØTVIG

- Jeg synes det er vanskelig, nei umulig, å velge ut et favorittdikt. Men Hans Børli har skrevet et dikt OM det å skrive som jeg kjenner meg igjen i og som egner seg på Verdens poesidag, nemlig «Å skrive dikt».

«Å skrive dikt»
Av Hans Børli
Nei da - det er ikke vanskelig å skrive dikt,
det er umulig.
Tror du jeg ellers hadde holdt på med det
i over 40 år?

Prøve bare, prøvå sette vinger på en stein, prøvå følge sporet etter en fugli lufta.
(Fra «Hans Børlis beste dikt», Aschehoug 2006)

Linni Meister, artist

Foto: MATTIS SANDBLAD

- Poesi? Sånn dikt, mener du?

Det er nok de diktene gutter sender til meg. Noen er ganske syke, men jeg får innimellom noen som er veldig romantiske og flotte.

Svein Østvik, «Charter-Svein»
- «Vann» av Nordahl Grieg. Det handler om noe jeg har god erfaring med, å være fyllesyk i sydligere strøk.

Foto: LINE MØLLER

- Men jeg har aldri vært så lange nede som hovedpersonen, som lengter hjem til Norge. Det er et sterkt dikt med sterk menneskeskjebne.

- «Søren Sørpå» av André Bjerke er også bra, sier Østvik.

«Vann»
Av Nordahl Grieg
Solen kaster seg mot jorden,
som en drektig tigerinne
sprunget ut av rommets jungel,
glefsende mot blod i blinde.

Kvalt i dyrefavnens kvalme,grusomt klebet fast til dypetunder lyset, under stanken,under havnens tunge byrderkravler langsomt men'skekrypet.

Hør hvor kuli-sangen raller!Som et stønn av blod og svettegisper det fra dokk og kai.Det er sommer i Shanghai.

Gin and biter, gin and bitter!Det er tett med folk i baren.Langsmed skrankens rop og latterglimter, gliser drikk ved drikk.Sprengte uer-øyne svømmertunge i den hete disen,stanser ved det dugg-grå glasset.Gin and bitter, boy, be quick!

Vi har satt oss, borti mørket.Landsmenn er vi, møtt her ute.Jeg skal reise, han skal bli.Han skal bli igjen med savnet,mens han ser en annens øynealt får lys av Norges blåner¿Lucky devil, det er De.Jo da! Det er bra her ute,ponnier og bil og boyer,alltid plenty med halloi!Det er bare denne lengs'len,den en aldri kan få kverket;Bring en gin and bitter, boy!

Vet De hva jeg lengter etter,det som bare er å le av,det jeg ofret år av livetfor å få, om det gikk an?Det jeg tenker på om dagen,det jeg griner for om natten,det er vann!Vann som renner, vann som risler,vann om våren, vann om høsten¿Kan De fatte dette, mann?

Ikke slik som her i ØstenMed sin råtne, gule snerke,drivende av daue rotter,som en stinkende kloakk.Jeg kom fort på hospitaletengang da jeg lot det skure,ikke orket mer, og drakk.

Vann i Norge, vann av renhet, -hvor en legger seg og drikker,det er det jeg tenker på.

Kanskje regner det så sakte.Lyden siver ned i bekkenmellom bjørkene og lynget.Kanskje ligger skodden grå.

Dette er det som jeg drømmer:At jeg ligger der og slubrer.Over begge håndledd strømmervannet fossende og kaldt.Nevene har tak mot bunnen,steinen gnures inn i kjøttet,dette harde svale presset. -Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter.-Husker De hvordan det smaker,susende i stryk fra breen,men med saft av kratt og kjerr¿Brune røtter, nakne gråsteinsender med sin smak i farten -kreklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskald renhet!Hele vidden, hele luftenfosser vilt og stritt mot kjeften,evig over all forstand.Risler, fosser ¿ drikk, la være!Bekken er der, er der, er der.Jeg er sjuk av alt her ute.Herre Jesus, gi meg vann!

Joralf Gjerstad, «Snåsamannen»

Foto: TERJE MORTENSEN

- Jeg er glad i både salmer og dikt. Det kan gi et menneske stor styrke å lese slikt. Leser du mye selv, går det lettere å skrive dikt selv.

Han deler et av sine ferske dikt med VG Netts lesere, som han skrev tidligere i mars.

Uten tittel
Av Joralf Gjerstad
Takk min Gud for det du kallet
meg til gjerning her på jord.
Takk for det at jeg som andre,
også ved din side står.
La meg tjene deg med styrke,
kvar en dag og år som går.
La det bli min største lykke,
en gang inn til deg å nå.
Takk min gud for det du skapte,
alt så fagert her på jord,
takk for det som ble til heder,
gledelig velsignet av ditt ord.
La meg høre deg å lytte,
så jeg tjener blir for deg.
Da kan jeg med glede flytte
her fra jord og inn til deg.
Takk min Gud for det du lærte
meg å tjene deg og ditt.
Takk for alt om ble til heder,
fra dine ord som ble meg gitt.
Takk for bønnen du meg lærte
og den styrke som jeg fikk
når du ga meg livets nåde,
på den vegen som jeg gikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder