KLASSIKER I KJØMDA: Trond Høvik er julenissen Julius på Oslo Nye Teater, slik han også var i NRKs julekalender.
KLASSIKER I KJØMDA: Trond Høvik er julenissen Julius på Oslo Nye Teater, slik han også var i NRKs julekalender. Foto: Bård Gundersen

Teateranmeldelse «Snøfall»: En riktig god jul

RAMPELYS

«Snøfall» er julegaven som gir og gir.

Publisert: Oppdatert: 03.11.18 10:52

OSLO NYE TEATER:

«Snøfall» av Hanne og Hilde Hagerup. Basert på NRKs julekalender av Hanne, Hilde & Klaus Hagerup og Synne Teksum.

REGI: Synne Teksum

DRAMATURGER: Marianne Sævig og Siri Løkholm Ramberg

KOREOGRAFI: Tomas Adrian Glans

SCENOGRAFI: Gjermund Andresen

MUSIKK: Henrik Skram

KOSTYMER: Marianne Forsberg

VIDEO: Håvard Hansen

MED: Emilie Mordal, Helle Haugen, Trond Høvik, Petter Vermeli, Tarjei Sandvik Moe, Olavus Frostad Udbye, Ida Elise Broch, Johannes Joner, Sisi Sumbundu, Stine Fevik, Andreas Stoltenberg Granerud, Suzanne Paalgard, Sarah Christine Sandberg, Kari-Ann Grønsund, Alma Günther, Hermine Svortevik Oen, Emilie Bondy, Mathilde Eidem Nyeng, Stella Holter Lowery, Albertine Engelstad, Markus Magne Rosså, Teodor Barsnes-Simonsen, Oliver Eidem Nyeng, Tom Leo Bergan Dahlgren, Erica Bjørnsdottir, Agnes Naomi Mwaniki Duvold, Mia Alegria Ulimoen.

Hanne og Hilde Hagerup har sammen med komponist Henrik Skram og Oslo Nye Teaters dyktige folk på og bak scenen skapt en familieforestilling som har alt i seg til å bli en ny juleklassiker.

Det musikalske eventyret om den forsvunne julenisse bygger på NRKs fjernsynsserie fra 2016, et frodig univers skapt av søstrene Hagerup og pappa Klaus. Noe som betyr at 24 episoder og 576 minutter TV er knadd ned til essensielle to timer.

Bearbeidelsen etterlater imidlertid intet savn av alt som er utelatt. Snarere lar vi oss glede over det rikholdige innholdet i teatrets rause julegave.

Ikke bare det; her er også innpakningen, i form av Gjermund Andresens magiske scenografi – i flere etasjer! – en betydelig del av pakken.

Med stort vidd og passe porsjoner alvor, mye lekenhet og varme, ikke minst, fortelles historien om den foreldreløse 12-åringen Selma, fint fremstilt av Emilie Mordal, som ikke tror på julenissen, men som likevel skriver et brev til ham for å tilkjennegi sitt høyeste ønske: Å få en familie.

Snart skal det vise seg at nissen ikke bare finnes – Julius, som han heter, er sågar hennes kjødelige bestefar – og snipp, snapp, snute ….

Eh, nei. Det er nå det drar seg til.

Ikke en gang i juleverdenen Snøfall hersker idyllen. Også nissekollektivet gnages av nid og brustne forventninger. En av julenissens hjelpere, Winter, tusker etter hvert til seg makten ved å kidnappe Julius (Trond Høvik) og hevde at han i sjefens fravær er utnevnt til å styre.

Peter Vermerli tegner en strålende karikatur av den selvopptatte tåpen som får det for seg at han må gjøre nisselandet greit igjen etter at godhetstyrannen Julius har skjemt bort ungene med gaver og det som verre er.

Men Selma og Pil (Olavus Frostad Udbye), den rettmessige kronprins til Snøfall, aner ugler i mosen, og bryter Winters kalde grep. Når julero og orden er gjenopprettet i nissesamfunnet tilgir Julius sin svikefulle disippel, og mer julete kan del vel ikke bli idet Dickens og Det nye testamentet møtes i folkeeventyrets rammer på denne måten.

Jo da, det kan det, for Selmas verge – den tilkneppede Ruth som tok den foreldreløse 12-åringen til seg høyst midlertidig seks år tidligere, og som tilsynelatende ønsker å bli kvitt henne – hun gjennomgår sin egen julekatharsis. Helle Haugens transformasjon fra unnselig og innesluttet til bristeferdig av savn og kjærlighet når Selma vender tilbake, er så bevegende at man skal vært gjort av stein for ikke å la seg røre.

Henrik Skram har laget et tonalt univers som kler forestillingen, med iørefallende melodier – de fleste nye – men også med fine gjenhør av gjenkjennelige tema fra TV-serien. Det klinger ikke mindre av jul i arrangementene, noe som ytterligere bidrar til å forsterke den gode opplevelsen av at dette er en oppsetting, et ensemble og et teater som tar både kunstformen og publikum på alvor.

Det er overskudd og respekt i hver lille detalj. Fra kveldens 60-årsjubilant, Johannes Joners hjertelige tilstedeværelse i rollen som «IQ» (hommage a James Bond, der altså), via henrykt innsats fra Tarjei Sandvik Moe og Andreas Stoltenberg Granerud i to vittige biroller, til barneskuespillernes koreografi.

«Snøfall» er alt man kan ønske seg til jul.

Her kan du lese mer om