FORMIDABEL: Anne Marit Jacobsen er en opplevelse i "Morgon og kveld"
FORMIDABEL: Anne Marit Jacobsen er en opplevelse i "Morgon og kveld" Foto:Dag Jenssen,

Teateranmeldelse: Magisk opplevelse

«Morgon og kveld»

RAMPELYS

««

Anne Marit Jacobsens formidling av Jon Fosses poetiske kraft
har magiske krefter.

Publisert: Oppdatert: 10.11.15 15:00

Noen ganger skapes øyeblikk av stor kunst gjennom små virkemidler. Som i denne nydelige, medrivende forestillingen om selve livet; om fødsel og død.

Virkemidlene er i dette tilfellet Jon Fosses undrende, vare og nakne tekst, samt Anne Marit Jacobsens levende, varme og nyanserike evne til å formidle teksten. Så enkelt - så nært.

Med i denne helheten hører også komponist og musiker Benedicte Maurseth som vekselvis underbygger og skaper kontrast til teksten. Det hele er styrt med stø regihånd av Hildegun Riise. Kjærlighet til stoffet ligger i enhver detalj.

Forestillingen bygger på Fosses roman «Morgon og kveld» som kom i 2000. Bearbeidelsen har Riise stått for. Med nennsom hånd har hun bevart essensen, de ydmyke, rørende og poetiske refleksjoner som knyttes til menneskets stund på jorden. Utgangspunktet er dagen da Johannes fødes, og dagen han dør.

De slående vakre tanker og praktiske beskrivelser rundt et fødselsøyeblikk er i seg selv en poetisk opplevelse.

Fortalt av en skuespiller av Jacobsens format treffer de deg midt i ryggmargen, for ikke å si navlestrengen. Angst, undring, glede, svulmende stolthet er emosjoner hun viser med stadig skiftende nyanser.

Sømløst beveger hun og musiker Maurseth seg over til Johannes' siste dag i livet. Da gis det rom for refleksjoner og tilbakeblikk, fortalt med ømhet og solide porsjoner humor.

Jacobsen veksler mellom å være fortellerstemme, og å gå inn i de enkelte karakterer. Variasjonen er effektfull og sammen med musikken oppleves helheten som en stor fortelling du husker lenge.

I løpet av snaut halvannen time er det de store spørsmål i livet som berøres; tro og tvil, vennskap og kjærlighet. Fosses tekst har undringens gave i seg, det er nesten noe lekent i samtalene mellom den døde Johannes og hans nærmeste - en fordomsfri, delvis munter refleksjon som også gir rom for det såre og sarte.

Derfor er det så gjenkjennbart. Dette er en forestilling med en tekst og en formidling fra en formidabel skuespiller som henvender seg direkte til sansene. Og de treffer - rett i hjertet.

BORGHILD MAALAND

Her kan du lese mer om