BBC reagerte på norsk Cleese-pris

Komikeren representerte NRK i Montreux i 1979

RAMPELYS

Sannheten om Monty Pythons norske papegøye-sketsj

Det blir flere memoarer i bokform fra John Cleese

I 1979 mottok John Cleese to priser for sin innsats i NRK-programmet «To Norway – Home of Giants». Det vakte irritasjon i BBC som viste komikerens eget program, «Fawlty Towers», uten å vinne noe som helst.

Publisert: Oppdatert: 03.12.14 22:05

Humorlegendens egen serie, «Fawlty Towers», kjent som «Hotell i særklasse» i Norge, var også nominert, men vant ingen priser i det hele tatt.

Samtidig vant NRK-bidraget til Festival Rose d'Or, Underholdningsfestivalen i Montreux, Presseprisen og Montreux bys spesialpris.

– De fleste husker muligens ikke at du samarbeidet med NRK og fikk en pris i Montreux for din innsats som skuespiller i «To Norway – home ofGiants».

– La meg se, det var enten i 1975 eller 1979 …

– 1979.

– Vel, det som skjedde, var at NRK kontaktet meg og sa at de gjerne ville at jeg skulle presentere programmet deres. Og jeg spurte om de innså at jeg ikke snakker norsk. Svaret var at det var nøyaktig hva NRK ønsket seg, fordi de alltid hadde gjort programmene på norsk.

Fikk 200 pund for jobben

– Innspillingen varte fire-fem dager. Det var en morsom opplevelse. Jeg ble betalt 200 pund, om jeg ikke husker feil. Og jeg fikk en ny dress, erindrer Cleese som er aktuell med memoarboken «So Anyway» – eller «Men altså» som den heter på norsk.

Den 1,96 meter høye og hengslete komikeren spilte rollen som Norman Fearless, briten som på vegne av millioner av europeere dro til Norge for å finne sine røtter i kjølvannet av vikingenes inseminasjonstokt.

– NRK var veldig fornøyde. Programmet ble regissert av en svenske, mener Cleese å huske, men tar grundig feil.

Johnny Bergh og Bjørn Sand hadde regien. De hadde også skrevet manus.

Øivind Blunck, Jon Eikemo, Aud Schønemann, Jorunn Kjellsby, Per Jansen og Ingeborg Cook sto også på rollelisten.

På denne tiden var komikeren Cleese en internasjonal superstjerne.

Gjennom Monty Python-sketsjene på BBC i perioden 1969 til 1974 hadde han bidratt til å revolusjonere humor på TV. Programmet ble solgt til TV-stasjoner verden over.

Folk satt som fjetret foran fjernsynsapparatene da Monty Python rullet ut sin absurde form for TV-humor som rammet katolske prester, politikere, firkantede byråkrater og menneskelig dumhet i særdeleshet.

BBC ble sure

– Etterpå dro jeg tilbake til London. Da ringte selvfølgelig BBC og forklarte at showet de hadde planlagt å sende til Montreux ikke fungerte så bra, og spurte om de kunne sende en episode av «Fawlty Towers» isteden.

– Vel, da synes jeg dere bør vite at jeg i år representerer Norge. BBC ble ganske sure. Det var slett ikke meningen at jeg skulle gjøre slikt, forteller Cleese og slipper løs et hest latterbrøl.

– Vet du hva det morsomme var? Nemlig at «Fawlty Towers» ikke vant noe som helst, mens «To Norway – home of Giants» vant to priser, minst, bemerker Cleese med sitt sedvanlige infame glis.

– Det var en veldig morsom erfaring. På denne tiden hadde jeg ikke jobbet så mye utenfor Storbritannia og jeg husker hvor annerledes alt var.

Manusene til Monty Python-sketsjene ble i hovedsak skrevet av Cleese.

– Manusene var mitt ansvar. I dette tilfellet var jeg rett og slett kun en skuespiller som fremførte et manus andre hadde skrevet for meg.

– Jeg husker også at jeg oppdaget hvor god den norske maten var, særlig geitost, som jeg dessverre ikke lenger kan spise fordi jeg har utviklet allergi mot kumelk. Jeg elsket den osten.

En blå norsk papegøye

– Jeg kan trolig snakke på vegne av hele den norske befolkningen når det gjelder den fantastiske Monty Python sketsjen «Dead Parrot», som refererer til arten «Blå norsk papegøye», hvilket er en ære, bortsett fra at det ikke finnes norske papegøyer, hvor fikk dere det fra?

– Nettopp derfor, selvfølgelig. Alle assosierer papegøyer med et varmt tropisk klima. Det er det siste du tenker på når noen nevner Norge.

Sketsjen om den døde norske papegøyen topper flere humorlister på internett.

– Hvem som kom opp med tanken om en norsk papegøye husker jeg ikke, men det er morsomt hvordan noe så ubetydelig kan bli betydningsfullt i det lange løp.

– Sketsjen om den blå norske papegøyen er årsaken til at fjærene på omslaget til boken min er blå. Jeg spurte om det ikke burde være fjær i flere farger, men forlaget insisterte på at fjærene skulle være blå. Jeg lot dem vinne den diskusjonen, forteller Cleese.

– Dette er norske fjær, skjønner du.

Jarlsberg-ost

– Og så har vi selvfølgelig sketsjen «Cheese Shop», om ostebutikken som slett ikke selger ost, hvilket får en lett irritert kunde, altså deg, til å liste opp hele 47 ulike osteslag, blant annet norsk Jarlsberg, vi som kommer fra et lite land legger merke til slikt, skjønner du?

– Jeg lister opp 47 slag ost, ja. Til og med bevermelk-ost fra Venezuela.

Et nytt latterbrøl følger.

– Et spørsmål på vegne av norske fans, blir det mer Monty Python på TV, film eller scene?

– Nei, definitivt ikke, svarer Cleese, som erkjenner at sommerens 10 utsolgte show på O2-arena i London foran 160.000 fans markerte at sirkelen er sluttet.

– Du nevner ingen av dine tre skilsmisser i boken?

– Nei, men denne boken handler om de første 30 årene av mitt liv.

– Det blir altså flere bøker fra din hånd?

– Du har absolutt rett i det, istemmer John Cleese.