SØRGELIG: Sir David Attenborough kritiserer norsk hvalfangst. VG møtte ham i forbindelse med at han og BBC lanserer en ny naturserie. Foto: Nina E. Rangoy

Sir David Attenborough til VG: – Norsk hvalfangst er sørgelig

LONDON (VG) Når Sir David Attenborough snakker om «predators» i naturprogrammene sine sikter han til rovdyr som jakter på andre dyr. I sin nye serie kaller han mennesker for «predators», og i et intervju med VG langer han ut mot norsk hvalfangst.

Storslåtte naturbilder og stemmen til nå 93 år gamle Attenborough har gjort mange mennesker nysgjerrige på dyrenes indre liv og hvordan jordkloden fungerer. I den nyeste BBC-serien Seven Worlds One Planet er oppskriften den samme, men én ting er annerledes: David Attenborough retter pekefingeren mot mennesket. Beskjeden er tydelig:

Mennesker ødelegger for dyr. Vi lever på en måte som dreper og utrydder vakre og verdifulle dyrearter.

VERDENS STØRSTE: Retthvalen er et av klodens største dyr og dukker opp i den nye BBC-serien. På grunn av omfattende hvalfangst ble antall hunner redusert til 35. Siden retthvalen ble vernet er antallet vokst til 2000. Norge jakter ikke på retthvalen. Foto: Stephen Bradley

les også

Undersøkelse: Plast i havet bekymrer nordmenn mest

– Sørgelig!

Attenborough er britenes nasjonalikon og har laget naturserier i 60 år. Første program i den nye serien handler blant annet om den historiske skaden hvalfangst har ført til. Attenborough forteller seere at Island, Japan og Norge fortsatt driver kommersiell hvalfangst.

Når VG treffer ham i London for intervju på førvisningen er han merkbart sliten – men han kvikner til når han får spørsmål om norsk hvalfangst.

– Det er sørgelig! Ved å beskytte hvalen har vi klart å redde dette praktfulle dyret fra å bli utryddet. Mange land gikk sammen og bestemte seg for å handle sammen. Det er veldig leit at Norge har gått tilbake på dette, sier 93 år gamle Attenborough til VG.

Det er den største naturserien til BBC noensinne. Hvert kontinent er besøkt. Filmteamet har reist til 80 steder, blant dem Sør-Shetlandsøyene i Antarktis og filmet hvaler ved Whales Bay. Der hadde Norge et hvalkokeri tidlig på 1900-tallet.

INGEN GRUNN: Selv om bestanden på vågehvalen er 100. 000 mener Attenborough at det ikke er noen grunn til å drepe dem. Foto: Nina E. Rangoy

Internasjonal stopp i 1986

Fiskere i Norge har levd av hvalfangst i århundrer, både langs norskekysten og verden over. Mens kjøttet ble spist ble fettet til olje, såpe og margarin.

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) stanset kommersiell hvalfangst i 1986 fordi hvalen var nær ved bli utryddet. Norge og Island reserverte seg mot forbudet, og siden 1993 er Norge eneste nasjon som fanger vågehval etter kvoter.

I år var kvoten på 1287 dyr. Norge fanget 429 vågehvaler.

Selv om norske myndigheter sier fangsten er bærekraftig er ikke Attenborough tilfreds.

– Å kalle det bærekraftig er å trekke konklusjoner for raskt, sier han. Det er ingen grunn til å drepe hvalen – vi får ingenting igjen for det som vi ikke hadde fått ellers, sier han.

Forskere oppdager stadig nye ting om hvalen. Noen av artene blir 100 år gamle. Det betyr at mange levde da masseslaktet skjedde, forteller Attenborough. Produsent Jonny Keeling utdyper.

– Når man er i vannet med hvaler oppdager du at de er smarte og vakre dyr. Personlig kan jeg aldri drepe et dyr. Vi dømmer ikke de som gjør det, men presenterer fakta og historien, så kan folk se serien og trekke egne slutninger, sier han.

Flere internasjonale medier har det siste året skrevet kritiske artikler om norsk hvalfangst, blant annet Newsweek, BBC og britiske Express.

Mange fikk også med seg at Brasils kontroversielle president, Jair Bolsonaro, i august hevdet at Norge «sponser hvaldrap».

Samtidig postet Bolsonaro en brutal og blodig video på sosiale medier av det han hevdet viste hvalfangst i Norge. Videoen viste seg senere å stamme fra Færøyene.

les også

Sjeldent syn gir håp for utrydningstruet hval

– Hvalkjøtt er sunt og godt

– Som alt levende i havet er også hvalene fascinerende, og viktige å ta vare på. Vi høster av vågehval på en bærekraftig og ansvarlig måte med høye dyrevelferdsmessige krav, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik til VG.

Nesvik legger til at Norge teller vågehvalen jevnlig og tallene blir kontrollert av IWC, som også bestemmer fangstkvoten.

Han vil avlive noen myter: Kvoten på vågehval blir bestemt ut i fra en modell IWC bruker, og næringen mottar ingen støtte fra den offentlige.

– Når det er sagt, hvalkjøtt er sunt og godt, og jeg håper flere får anledning til å oppdage det, sier Nesvik.

VENTER PÅ MAT: Albatross-unger i reir venter på at foreldrene kommer med mat. De må kjempe mot stadig sterkere vind og flere dør fordi de ramler ut av Foto: Abigail Lees

les også

Sjekk bildene: Dyrene du ikke visste fantes

Pluss content

– Kloden er like mye deres som vår

Utenom hvalen følger første episode albatrossens og pingvinens liv på Antarktis. Den allerede rå naturen her er blitt enda mer brutal på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Når kloden blir varmere og isen smelter blir været ustabilt, og albatrossen må kjempe for å overleve vindkast på over 100 kilometer i timen. Derfor er fuglen med det største vingespennet utrydningstruet, sier Attenborough.

– Kan du fortelle om første gang du tenkte at klimaet forandrer seg?

– Jeg har besøkt Sør-Georgia (en hekke- og yngleplass i Antarktis) i førti år og reist tilbake mange ganger. Der har jeg sett at isbreene trekker seg tilbake for hvert år, sier han og markerer med hånden at isbreene blir mindre og mindre.

– Hva er ditt beste råd til folk for å redde kloden?

– Ikke sløs med noe, hverken strøm, mat, vann eller papir. Tenk på plantene og dyrene. Denne kloden er like mye deres som den er vår.

Seven Worlds One Planet har premiere på BBC Earth torsdag 14. november kl. 22:00.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder