D.D.E.-Frodes enke: – Musikken hans lever videre

NAMSOS (VG) Påskeaften i fjor døde DDEs låtskriver, Frode Viken – dagen etter sin 63-årsdag. Nå kommer de to siste sangene han rakk å skrive. Det er enken Hilde og sønnen Daniel takknemlige for.

– Frode satte spor etter seg, og det er godt at det kommer nye sanger nå. Slik blir han ikke glemt, sier Hilde Viken.

Sønnen Daniel skal også sørge for det inn i fremtiden – som fast stedfortreder for sin far i D.D.E., en rolle han tvilte seg frem til selv om han første gang var vikar allerede tilbake i 2010.

– Jeg var nok litt usikker i starten og hadde vel ikke tenkt på dette som noe varig. Jeg hadde ikke noe mot verken D.D.E. eller musikken, men det var jo liksom fatterns liv dette her da, sier han.

VG møter Daniel og Hilde Viken i Namsos, en by som også har hedret Frode Viken ettertrykkelig, blant annet med et eget monument ved siden av Åge Aleksandersen-statuen på Festplassen i sentrum.

D.D.E.s ferske singel som kommer onsdag, «La det gro» – med tekst av Terje Olsen – er den siste melodien Frode komponerte før han gikk bort i fjor vår. Den blir tilgjengeliggjort for allmenheten på onsdag.

– Jeg har hørt «La det gro». Jeg synes den er veldig fin, sier hun.

Senere i vår kommer også den andre sangen som Frode Viken rakk å ferdigstille før han gikk bort.

«La det gro» handler om å starte på nytt. Plukke frem det som gror, de gode minnene, og se fremover, selv om høstløvet dekker det til for en stund, forteller tekstforfatter Terje Olsen.

Han ser nå at teksten kan tolkes bredt, en vår etter at Frode Viken gikk bort.

– Ja, det gjør jeg, selv om jeg opprinnelig skrev denne om et forhold mellom mann og kvinne. «La det gro» er faktisk en tekst jeg har hatt liggende en stund, som Frode ba meg se litt mer på, sier Olsen til VG.

Terje Olsen er også mannen bak teksten til en annen DDE-klassiker, «Det fine vi hadd' sammen», som hadde en sentral plass i begravelsen til Frode Viken.

Det samme hadde «Nykoka kaffe», hverdagsvisa som er Hildes favorittlåt.

– Den handler jo om meg. Frode var egentlig et hverdagsmenneske. Han elsket jula, men utover det elsket han det enkle og hverdagslige. Familien betydde alt. Frode var først og fremst familiemann, deretter låtskriver, sier hun.

– Det fantes ikke en mer hjelpsom mann enn han. Han stilte alltid opp for familien – for meg, for barna, barnebarna og for bonusbarnebarna om det var noe.

Bjarne Brøndbo forteller at Frode Viken etter planen skulle ha vært med å spille inn «La det gro». Sånn ble det ikke.

– Han rakk aldri det, men jeg er sikker på at han ville at vi skulle gjennomføre. Når Frode skulle presentere ei ny låt for meg, var det alltid bare kassegitar og han som sang – aldri noe demo eller noe sånt. Men da han prøvde med «La det gro», klarte han det ikke. Han hadde mistet stemmen. Det var en vond opplevelse, sier Brøndbo.

– Han ville så gjerne – viljen var der, men det tæret på viljestyrken hans når han til slutt ikke kunne prate, ikke spise, ikke skratte – ikke kunne gjøre noen av de tingene han elsket, sier Hilde Viken.

Lørdag 30. mars i år sto Hilde Viken ved seterekka foran D.D.E. i Chateau Neuf da Namsos-bandet fikk sin velfortjente hederspris under Spellemannprisen. Tårene fikk fritt utløp da «hele Norge» sang Frodes melodi og Idar Linds tekst til «Vinsjan på kaia».

På dagen da Frode Viken ville ha fylt 64 år.

– Det var veldig spesielt. Og så fint. Da Bjørn Skagestad begynte å lese teksten til «Vinsjan på kaia» som et dikt klarte iallfall ikke jeg å holde meg lenger, smiler hun.

Nøyaktig ett år tidligere hadde de besøkt Frode på sykehuset i Trondheim, uvitende om at familiefaren og Hildes ektemann bare hadde timer igjen.

– Vi hadde ingen formening om at det kom til å bli den siste natta, ingen! Vi hadde en fin kveld. Han var i bra form etter forholdene, og var i godt humør, satt oppe mens vi feiret bursdagen hans og så på tv mens han ivrig skrev lapper. Det var slik han kommuniserte etter at han mistet stemmen, forteller Hilde.

– Dette var en fredag, og jeg tror det var «Beat for beat» som sto på, minnes Daniel.

– Iallfall skrev han på et tidspunkt en lapp der det sto at om jeg hadde gitt Bjarne en slik låt, hadde han klikka helt, forteller Daniel.

– Frode var en livsnyter, og han rakk å oppleve veldig mye av det han ville og som han drømte om. Kreftsykdommen førte til at formen kunne variere veldig – det var mange ganger vi tenkte at nå går han. Men helt til det siste var han opptatt av at musikken hans skulle leve videre. Å gi ut hans siste sang bidrar til at den gjør nettopp det, sier Hilde Viken.

Hedersprisen fra Spellemannkomiteen vil også bidra til å minnes låtskriveren Frode Viken.

– Den er et sannhetsbevis på at vi har betydd noe for folk nasjonalt i snart tredve år. Vi aner knapt hvor privilegerte vi er som har et publikum der 95 prosent kan alle sangene våre. Og det er Frodes ære at vi har en sangskatt som er nesten uten sidestykke her i landet. Frode er en av de beste, sier Bjarne Brøndbo.