- Filmen er en krenkelse av enkeltpersoner

(VG Nett) Originalhistorien til «Kon-Tiki» var ikke dramatisk nok for film-skaperne. Derfor så de seg nødt til å skrive om virkeligheten.

I går skrev Aftenposten om datteren til Herman Watzinger, som reagerer svært sterkt på fremstillingen av faren i den nye «Kon Tiki»-filmen. Siden har debatten rast, og både filmvitere og filmeksperter har kastet seg inn i diskusjonene om filmen, som har norgespremiere førstkommende fredag.

I filmen fremstilles Watzinger som den første til å utfordre Heyerdahl og spre frykt om at flåten kommer til å synke.

-Min far var et fantastisk menneske. Han var kjekk å se på, snill, ordentlig og rettskaffen, og taklet de verste situasjoner med stoisk ro. Og det er, slik jeg har forstått det, langt fra slik han blir fremstilt i filmen, sier datteren Trine Watzinger Narum.

-Men man får vel gå og se «Kon-Tiki» som en spillefilm, og blåse i resten.

VGTV: Miniserie på VGTV - se opptakk fra innspillingen

Visste ikke om datteren

Manusforfatter Petter Skavlan har forståelse for datterens reaksjon:

-For å være helt ærlig så visste vi ikke at hun fantes. Vi har nå invitert henne til å se filmen. Hvis vi hadde visst at hun fantes hadde vi selvfølgelig involvert henne mer.

-Problemet du har når du skal lage denne filmen, er at det er seks personer på en flåte, og de er vel forlikte stort sett alle sammen. De kommer ut i en storm og møter hai, men de sitter på flåten og lar seg drive, det er egentlig en vakker naturhistorie. Dette er ikke elementer vi skygger unna, men vi kunne ikke lage en to timer lang film om et mannskap på en flåte, sier manusforfatteren.

- Ikke Watzinger

Thor Heyerdahl-biograf Ragnar Kvam Jr. har skrevet flere bøker om Thor Heyerdahl. Han har ikke selv sett den nye filmen, men er kritisk til hva han har hørt om fremstillingen av Heyerdahls nestkommanderende:

-Ut ifra det jeg hører har filmskaperne laget en figur som overhodet ikke er Watzinger. Jeg har stor forståelse for at familien synes dette er vanskelig.

Ragnar Kvam Jr. reagerer spesielt på at Watzinger i filmen skal være fremstilt som en kløne, og at han har med seg en ståltråd på ekspedisjonsturen.

-I virkeligheten var det Watzinger som sto for byggingen av Heyerdahls flåte. Det hadde aldri vært i Watzingers tanker å ta med seg en ståltråd på denne turen, for da hadde jo hele eksperimentet vært poengløst. For ekspedisjonsdeltagerne var dette forskning, ikke eventyr, sier han.

Professor i filmvitenskap Bjørn Sørenssen ved NTNU mener fremstillingen av Watzinger reiser store etiske dilemmaer.

Sjofelt og krenkende

-Fremstillingen er mildt sagt problematisk. At filmskapere tar seg store friheter for å tilpasse virkeligheten til spillefilm er ikke nytt. Men hvis det er så at Watzinger-karakteren i filmen er gjort til en negativ person av underholdningsmessige årsaker, vil dette av mange oppfattes som direkte sjofelt, sier Sørenssen.

Han mener et av de største problemene er at den virkelige «Kon-Tiki»-ekspedisjonen ligger svært nært i tid.

-En slik forvridd fremstilling som jeg har inntrykk av at dette er, er en krenkelse av enkeltmennesker, som skjer på underholdningsindustriens alter.

«Et nytt kapittel»

Filmen er regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg, som også regisserte filmen om Max Manus fra 2008.

Rønning benekter at omskrivingen av rollen til Watzinger henger sammen med at den originale historien var for kjedelig.

-Nei, det tror jeg ikke. «Kon-Tiki» fascinerte en hel verden i 1947. Vi spøker noen ganger med at det var det aller første realityprogrammet. Vi har kanskje i større grad filmatisert boken enn dokumentaren. Men boken er skrevet av Heyerdahl, dokumentaren er regissert av Heyerdahl, mens denne filmen er regissert av oss. Sånn sett så er det et nytt «Kon-Tiki»-kapittel.