FRUKTIG FERD: Hanne Skille Reitan og Olav Waastad spiller Mitcho og Sebastian, som seiler til havs i en kjempestor pære. Foto: ØYVIND EIDE

Teateranmeldelse: Pærekraftig fruktkomplott

Den opprinnelige boken er pære dansk. Men sceneversjonen er hjemmeavlet. En himmelsk salat med smak av søt suksess.

VG:s terninger viser 5 prikker

Har man småbarn i hus, har man gjerne lest «Den utrolige historien om den kjempestore pæra». Igjen og igjen. En god del av oss har også sett animasjonsfilmen som kom i fjor. Men ingen har tidligere sett teateroppsettingen. Et pærekraftig fruktkomplott om vennskap, miljøvern, korrupsjon og fjert som hadde internasjonal urpremiere på Nationaltheatret lørdag.

Historien er frydefullt bearbeidet og tilpasset scenen av Erlend Loe; naivt, supert, for all del, men i hovedsak langs den dramaturgiske fabel i Jakob Martin Strids blendverk av en beretning om hvordan katten Mitcho, elefanten Sebastian og professor Glukose reiser til Den Mystiske Øya i en forvokst pære for å redde Solbys rette borgermester Jeronimus B.

Han er forsøkt avsatt og hemmelig forvist av en humørløs varaordfører med ambisjoner om å rasere byens særpregede bebyggelse for å erstattet den med sjelløse betongmastodonter til forveksling lik Lambd… eh, - neida, enhver likhet med virkeligheten er selvfølgelig tilfeldig og utilsiktet.

les også

Teateranmeldelse: «Sporvogn til begjær» , Oslo Nye Teater:

Hanne Skille Reitan og Olav Waastad er dyrebare forvaltere av vennskapet mellom Mitcho og Sebastian, hvor særlig Waastads elefantastiske innlevelse gjør at det bobler over av både det ene og det andre. Han gir ektefølt prompehumor et ansikt – til kjernepublikummets elleville begeistring, må vite. På den hasardiøse havreisen utsettes våre venner for alt fra avsjelede matroser i dødens forværelse til støyende disco-pirater. De trues av ytre fare og indre uro. Men mye blir lettere om man bare våger å åpne seg. For å slippe en fis.

Erlend Loe har styrket fortellergrepet med å innføre en resonnør, en utskremt medarbeider fra Pæras Gang (PD), som i Per Chr. Ellefsens pæreformede gestalt både kommenterer handlingen, og selv griper inn i den som aktør. En helt usannsynlig rolleblanding, der altså.

les også

Teateranmeldelse: «Havboka», Riksteateret: Forrykende hai-angrep!

Jakten på den forsvunne borgermester er livlig tonesatt av Simon Revholt i en fiffig sjangerblanding, hvor han både serverer catchy musikallåter, men også aktivt bruker musikken lydmalende og forklarende. I flere scener henger det musikalske og handlingen så organisk sammen med regi og koreografi at det i seg selv speiler et lekent samarbeid mellom komponist og regissør. Overskudd og kjærlighet til sjangeren preger Tomas Glans’ regihånd. Det bærer frukter, og smitter over fra scene til sal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder